MTR-to-do

INTERNETT: Blir vi her presentert for 224 sider med panikkangst?

TRANSFORMASJON: Hartmut Rosa er en sentral modernitetskritiker. Han understreker betydningen av våre resonansopplevelser – det være sammen med en annen, et arbeid eller en bok – som en helt sentral del av det å være menneske.

HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon. Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?

OFFENTLIGHET: Bildet av offentligheten i opplysningstiden var et idealbilde av opplyste borgere samlet til et publikum som diskuterte – eller ‘delibererte’ – for å komme frem til den beste løsningen. Men hva når tidlig håravfall, for tidlig sædavgang og simulert funksjonshemning blir terapitekster for den uendelige frustrasjonen det innebærer å leve i et av angivelig verdens rikeste og beste land?

ØKOLOGI: I denne fortellingen blir livet på seilbåten et mikrokosmos. Turistenes liv i sør forstyrrer dyrelivet – samtidig som livet under vann er gått tapt på grunn av overfiske, erosjonen øker på grunn av tapte tareskoger. Er det mulig å forstå at den verden som understøtter kroppen og bevisstheten, er naturen selv?

VANN: Kjenner vi tallene bak dagens vannforbruk? Eksempelvis står bomull fra moteindustrien for 10 prosent av det globale CO2-utslippet – mer enn fly og shipping til sammen. Det koster 2700 liter vann å produsere en T-skjorte av bomull. 140 liter vann å produsere en kopp kaffe. Og ett kilo storfekjøtt krever hele 14 500 liter vann. Må vi alltid la kapitalismen trumfe fremtiden?

ENERGI: Når det gjelder energimangelen vi står i, kan et mulig svar da være å la staten styre med hardere hånd? Og når det gjelder krigen, er sanksjoner i det hele tatt et effektivt våpen? Federico Rampinis svar er nei.

USA: Hanford er klassifisert som et av USAs giftigste steder. Forfatteren kaller det en tikkende bombe à la et Tsjernobyl. Dette er det dyreste miljøsaneringsprosjektet verden har sett, og det mest forurensede stedet på hele planeten.

ESSAYS: The Coronation er en tankevekkende, men naiv essaysamling om pandemien som et sosialt fenomen.

FÆLLESSKAB: Behovet for at dæmme op for frygten for en usikker fremtid er i dag stor. Racisme, fremmedhad, vold og autoritarisme vokser over hele verden. Vi presenterer her noen alternativer til dette.

PROPAGANDA: Dokumentaren The Big Lie er fortellingen om Jeremy Corbyn, Labour og råttenskap i britisk politikk. Lord Keir, Keir Starmer, kastet seg inn i kampen mot sin forgjenger i Labour, med en appetitt som bare Stalin kunne fremvise i utraderingen av tidligere partiveteraner. Og når bestilte rapporter om Corbyns ‘antisemittisme’ ikke kunne bekreftes, ble Starmers metode å hindre direkte spredning av disse. Starmers folk trakk heller ut opportune deler som de på propagandistisk vis spredte. Starmer kan nå bli Storbritannias neste statsminister.

INTERNETT: Johann Hari påpeker i boken at ‘fokuskrisen’ er direkte farlig for demokratiet og kan bidra til å danne totalitære styresett.

FASCISME:Benito Mussolini er tilbake for å vise oss hvordan man bygger et fascistisk skrekkregime. Antonio Scurati, forfatteren av M – århundrets sønn, forteller i dette intervjuet med NY TID at «Benito Mussolini var som et tomt skall, en mann uten meninger, men med overskudd av meningers mot».

ETIKK: ‘Sekundærerfaringer’ oppøver oss i å leve oss inn i mennesker som står i situasjoner vi selv er uten erfaring med. Martha Nussbaum anser at skjønnlitteratur som Tolstoj og Dostojevskij kan gjøre dette.

VELSTAND: Finnes det i det hele tatt en vei tilbake til samfunnet vårt slik det var før? Ifølge Stephan Lessenich er kapitalismen og velstanden i Vesten et resultat av utnyttelsen av koloniserte folk. Men ifølge ham ville det å avskaffe kapitalismen samtidig være å avskaffe demokratiet vårt.

VISUELT: Grafisk satire har blitt et våpen. Den første ‘karikaturkrigen’ oppsto mellom protestanter og katolikker. Karikatur dreier seg om – også iUkraina og Russland – å øke moralen i egne rekker ved å latterliggjøre fienden med alle mulige midler og stereotypier – og hylle sin egen side.

ØKOLOGI: På den ene siden erstatter plast mer forurensende bygningsmaterialer. På den andre siden har vi enorme mengder med plastsøppel. Vi har produsert 7 milliarder tonn plast per i dag.

FILOSOFI: Både den ytre og den indre verden blir i dag ‘kolonisert’. Hva er sammenhengen mellom ødeleggelsen av tankelandskapet og naturlandskapet, av det indre og det ytre miljøet? Vi ser på dette i lys av Jonathan Crary og filosofi – deriblant Martin Heidegger.

RUSSLAND: Mikhail Sjisjkin har lenge pekt på at Russland, til forskjell fra Tyskland, aldri har tatt noe oppgjør med sin totalitære fortid.

KVINNEKAMP: I altfor lang tid har vestlige myndigheter stolt på iranske reformer og en illusjon av et livlig demokrati. Et Europa som har forpliktet seg overfor menneskerettigheter og feministiske verdier i utenrikspolitikken, må nå – også angående kvinnedagen 8. mars – støtte Irans kvinner og gi dem muligheten til å bli hørt. Kvinner i Iran lar seg ikke lenger lure med håp om reformer.

UKRAINA: NY TIDs faste kommentator, John Y. Jones, gir oss her i dette essayet (via Jacques Baud) en oversikt over styrkeforhold, Ukrainakrigens progresjon, propagandatrusselen, russernes intensjoner og vestlige reaksjoner, nazi-anklagene og løgnkampanjer.

ØKOLOGI: Er det mulig med en jord fri for krig, et samfund fri for vold, en kærlighed fri for løgne og et liv fri for angest? Som en har sagt: «Det starter med vand.» Vi ser her på tre communities.

DESPOTER: De totalitære regimene i det 20. århundre forårsaket katastrofer og forbrytelser av helt andre dimensjoner enn samtlige førmoderne tyranner kunne ha tenkt seg. Men hva kvalifiserer makthavere gjennom århundrene til å bli tyranner?

JENIN-TEATRET: Nylig ble mange palestinere drept i Jenin. Hva innebærer en palestinsk motstand mot den israelske okkupasjonen i dagens desperate situasjon? For The Freedom Theatre i Jenin er svaret stadig en kulturell intifada. En forestilling vises nå på Human-festivalen i Oslo.

JENIN: De som i natt var de nye martyrene, de nye heltene som kunne feires, er nå bare nye lik. Denne byen er symbolet på Oslo-avtalens nederlag.