THOMAS HYLLAND ERIKSEN: NY TID bringer her ved sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens bortgang et lengre essay om hans siste bok Det Umistelige – en bok som er både Jordnær og løfterik. Hans livsverk er en fullkommen illustrasjon av prinsippet om ‘individuasjon’: Du kan bare bli deg selv ved å forholde deg til et ‘vi’ – ved å samhandle med det kollektive.
ØKOLOGI: Må demokratiets begrensninger bære ansvaret for vårt kollektive klimanederlag? Hvilken forbrytelse begår for eksempel den norske staten når den tillater gruveselskapet Nordic Mining å dumpe giftstoffet SIBX i Førdefjorden? i Odin Lysakers demokratiteori blir kjærlighet og omsorg politisk, og økologien eksistensiell.
KLODEN: De to verdenskrigene tvang menneskeheten til å søke fred og frembrakte Folkeforbundet og De forente nasjoner. Pandemien og klimaendringene har vist oss at vi trenger en planetær styring, og en planetær politikk – men kan vi få til dette uten en despotisk verdensregjering?
PORTRETT i 100: Paul Feyerabend har ofte blitt fremstilt som vitenskapens største kritiker, til og med som dens fiende, en kognitiv anarkist som stadig gikk til angrep på rasjonaliteten. Det er 100 år siden rabulisten ble født. Feyerabend ga oss et nytt bilde av vitenskapen som ufullkommen og umulig å perfeksjonere i en streng metode. Og i forlengelsen av Feyerabends argumenter mente Arne Næss det var all grunn til å være forsiktig med å gripe inn i fremmede kulturer
– slik vi også bør være forsiktige med å gripe inn i jordsmonn eller andre økosystemer.
MINNER: Nostalgi har blitt gjort til et kommersielt produkt som gjør at fortiden er konstant og knugende til stede. Hører vi virkelig hjemme i en forgangen tid? Minner blir i dag fremstilt, bevart og forvaltet av kommersielle aktører, av kultuprodukter – som, for å si det med Marx, blir fetisjert. Fortidens popkulturelle produkter blir resirkulert, gjort til samleobjekter og billedbøker for kaffebordet, solgt som retrodesign.
KLIMAKRISEN: Denne boken får all annen klimalitteratur til å virke farlig menneskesentrert. Vi har åpenbart ikke vært særlig gode til å overvåke det jordiske paradiset.
AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.
NEDVEKST: Den japanske nylesningen av Marx går inn for grønn kommunisme eller nedvekst. Den historiske oversikten er imponerende, og analysene er inspirerende. Vil et sosialistisk eller kommunistisk samfunn nødvendigvis være bedre, økologisk sett? Og bør bruksverdi nå tre inn istedenfor bytteverdi?
MILJØ: Blant dem som anerkjenner klima- og naturkrisen, er fortellingene som binder fortidens skadeverk og fremtidens løsninger sammen, svært forskjellige. ‘Hammers lille grønne’ inviterer til debatt og diskusjon.