For ganske nøyaktig åtte år siden spurte jeg i NY TID følgende: Drukner vannet i klimaspørsmål? (mars 2015). I mars 2023 holdt FN — i samarbeid med Nederland og Tadsjikistan— sin første konferanse om vannproblematikken på flere tiår. Den samlet rundt 10 000 deltagere og resulterte i over 700 resolusjoner, men ingen av dem bindende.
Under avslutningsseremonien uttalte FNs generalsekretær António Guterres at «sammen driver din ambisiøse visjon og dedikasjon til handling og transformasjon oss mot en bærekraftig, rettferdig og inkluderende vannsikker fremtid for både mennesker og planeten». Tanken er god, som resten av talen, men også luftig og med en varsom tone for ikke å peke på de aktører og foretak som bidrar til økt og ofte forurensende vannkonsum og dertil hørende vannmangel.
I en tidligere tale var han mer direkte og uttalte: «Vi tapper menneskehetens livsnerve gjennom vampyrisk overforbruk og ikke-bærekraftig bruk og fordamper vannet gjennom global oppvarming.» Vampyrisk overforbruk er svært treffende. Hadde han lagt til ‘Vestens’ før ‘vampyrisk overforbruk’, hadde det vært enda mer treffende.
Vannavtrykket
Virtuelt vann er et uttrykk og metode professor Tony Allen lanserte på slutten av forrige årtusen og befestet med sin bok Virtual Water: Tackling the Treats to Our Planet’s Most Precious Resource# (2011). Virtuelt vann er kort fortalt det vannavtrykket en vare eller tjeneste har. Altså hvor mye vann som går med fra det første frøet blir til en frukt eller grønnsak; hvor mye vann fra kalven blir født, til biffen er på middagsbordet; hvor mye vann som brukes for å fremstille bensin (ca. 2,5 ganger mer enn bensinen); hvor mye vann det går med i produksjonen av en bil (52 000–83 000 liter); eller en smarttelefon (ca. 12 700 liter). Faktisk kreves det dobbelt så mye vann for å produsere en plastvannflaske som det den rommer …
Vår lille planet er dekket av vann – hele 71 prosent. Av alt vannet på jorden er bare ca. 2,5 prosent ferskvann, og bare 0,3 prosent er tilgjengelig for oss mennesker. Resten er i isbreer, på Grønland og rundt polene, eller dypt i jorden i porøse sedimenter og steingrunn. Nesten 70 prosent av vannforbruket går til landbruket, 23 prosent brukes i industrien — mest i kraftproduksjon— og resten går til husholdningsforbruk. Selv om nordmenn generelt er forunt med nok og godt, rent vann, er 2/3 av vårt vannforbruk tatt fra utlandet – ifølge forskning.no. Altså Virtuelt Vann, i alt fra Teslaen og T-skjorten til kaffen eller avokadoen. Nærmest alt som importeres, har et vannavtrykk.
Nordmenn er verdensmestre i kaffedrikking. Det koster ca. 140 liter vann å produsere én kopp. En T-skjorte av bomull koster ca. 2700 liter. Ett kilo storfekjøtt rundt 14 500 liter. Vi slutter neppe å drikke kaffe, men kanskje en generelt mer bevisst holdning vil gjøre oss mer forsiktige i vårt vannforbruk? Også en omlegging hva gjelder forbruk, kan redusere vannforbruket vårt, enten det gjelder matvarer eller forbruksvarer.
Elektriske biler og moteindustri
I debatten om elektriske biler har et viktig perspektiv vært nesten totalt fraværende, nemlig det totale fotavtrykket, enten det gjelder energi, CO2 eller vann. Hvor ble det av insentiver for å kun bytte ut motoren på en ellers brukbar bil til å gjøre den elektrisk? Det kan gjøres, og blir ofte gjort med busser og spesielle biler som f.eks. sjeldne veteranbiler, men er fortsatt dyrt. Gueterres’ ‘vampyrisk overforbruk’ er som kraftige bremselys her, men få politikere bryr seg. Og overforbruket finner sted i Norge og Vesten, selv om mye av varene kommer fra – og vannforbruket skjer i – fattigere land, blant annet i Asia og Afrika.
Bomull har et høyt fotavtrykk på det meste– sprøytemidler, vannforbruk og CO2-utslipp.
Moteindustrien er blant verstingene, også når det kommer til sprøytemidler, vannforbruk og CO2-utslipp. Det står for hele 10 prosent av det globale CO2-utslippet, mer enn fly og shipping til sammen. Hvorfor stimuleres det ikke til mer bruk av andre naturlige fibre med langt lavere fotavtrykk? Hamp og bambus har fortsatt lite av markedet, mens de er konkurransedyktige med hensyn til vannforbruk, sprøytemidler og CO2-utslipp. Kanskje mest av alt for den rike delen av verden: Hvorfor stimuleres det ikke til mindre forbruk og høyere kvalitet og lengre varighet på produkter? Må vi alltid la kapitalismen trumfe fremtiden? Vi opprettholder et system som i seg selv mangler fremtidsperspektiver (eller bevisst tilbakeholder studier om fremtidsperspektiver, som med olje- og plastindustrien) med korttenkt økonomisk gevinst.
Filantropkapitalistene
Er så alt helt svart? Skal man tro FN og deres prognoser for bærekraftmål nummer 6 om å sikre tilgang til vann og sanitæranlegg, ser det mørkt ut, selv etter denne nylige konferansen. Innsatsen må firedobles, sier de nå som i mange år tidligere. Selv etter noen år med pandemi ser det ikke ut til at vi tar nevneverdig innover oss at omtrent 2 milliarder mennesker, altså 1/4 av jordens befolkning, mangler tilgang til rent, innlagt vann. 700 luftige mål uten noen reelle forpliktelser er og blir luftige mål. I 1980 var målet til FN å utrydde sult innen år 2000. I 1974 uttalte USA statssekretær Henry Kissinger allerede til støtte for World Food Councils mål om å utviske fattigdommen i løpet av ti år – ved å si at i 1980 skal «ikke et eneste barn gå sultent til sengs». Det motsatte skjedde. Forbindelsen mellom manglende tilgang på rent, innlagt vann og fattigdom burde være opplagt. Vann er hovednøkkelen til fattigdomsbekjempelse og bedret helse.
1/4 av jordens befolkning mangler tilgang til rent, innlagt vann.
Filantropi betyr kjærlighet til menneskeheten, et altruistisk ønske om å forbedre forholdene for mennesker. Mens de moteriktige filantropkapitalistene får mediedekning for hver smule de gir (men sjelden for hva de tjener på hver smule), lever fortsatt milliarder uten rent vann og i fattigdom. Mens tallene for covid-døde ble blåst opp med krigsoverskrifter, fikk tallene for døde av sult — og vannmangel— knapp oppmerksomhet, selv om tallene økte med nærmere 50 prosent under pandemien, fra om lag 7 millioner per år til over 11 millioner døde for 2021 og 2022 (Worldometer). Våre snille filantropkapitalister fikk spaltemeter med plass for sin innsats mot covid – mens flere enn noensinne i dette årtusenet døde av urent vann, tørst og sult.
Grunnvannet
Grunnvannet i verden er synkende. Grunnvann er i hovedsak en ikke-fornybar ressurs, siden graden, tiden det tar å ‘fornye’ det, er en mannsalder eller mer. Det anslås at bare 6 prosent av grunnvannet blir etterfylt naturlig i løpet av 50 år. Det betyr at synkende grunnvann slik vi nå ser det nesten i hele verden, er mildt sagt bekymringsfullt. Og sterkt oversett. Ute av syne, ute av sinn. Eller som statsmannen og tenkeren Benjamin Franklin (1705–1790) sa det så treffende for over to hundre år siden: «Når brønnen går tom, vil vi skjønne verdien av vann.» Grunnvann er en knapphetsressurs i en verden med økende populasjon og dertil hørende konsum.
Bare 6 prosent av grunnvannet blir etterfylt naturlig i løpet av 50 år.
Anslagsvis er halvparten av alt drikkevann og en fjerdedel av alt vann brukt til vanning (jordbruk) fra grunnvannet. Grunnvannet synker når det pumpes opp for mye, noe man ser spesielt i områder hvor kunstig vanning har gjort ellers ufruktbare områder til frodig jordbrukslandskap, som for eksempel i Central Valley i California, det nordkinesiske
sletteområdet og det nordvestre India. Men det er ikke bare i slike tidligere tørre områder at grunnvannet synker – alarmerende er det at også i Europa er grunnvannet synkende. Store deler av verden, ca. 35 prosent, er tørre områder hvor grunnvann alene er en sikker og stabil vannkilde.
Det er alarmerende at også i Europa er grunnvannet synkende.
En tredjedel, 33 prosent, av verdens landbruksareal brukes til å dyrke dyrefôr. Kjøtt og spesielt storfekjøtt er noe av det mest vanntørste vi spiser. I 1989 spiste hver nordmann i snitt 46 kilo kjøtt. I 2021 hadde det økt til 72,6 kilo. Kjøttproduksjon står også for 18 prosent av verdens klimagassutslipp. António Guterres påpekte dessuten under årets vannkonferanse at «å utvikle nye, alternative matsystemer for å redusere uholdbar bruk av vann i matproduksjon» må være en del av planen for å nå bærekraftsmål nummer 6 om rent vann og gode sanitærforhold for alle. Reduksjon av kjøttkonsumet ble ikke nevnt denne gangen.
Tørke, flom og andre ekstreme klimaendringer forverrer vannmangel og vannkvalitet globalt. Heldigvis ser det ut til at spesielt flom har en positiv effekt på grunnvannsnivået, men dessverre ikke nok. Nærmere to milliarder mennesker i Afghanistan, Pakistan, India, Nepal, Kina, Bhutan, Bangladesh og Myanmar er avhengig av vann fra isbreene i Himalaya. Økende global oppvarming gjør at isbreene smelter, og kan ha fatale følger. Selv overflatevann og vannføring i elver er blitt redusert, og ved siden av direkte vannmangel endrer og ødelegger det også naturmangfoldet.
Det er tre uttrykk som kan være verdt å kjenne til. Blåvann, grøntvann og gråvann. Enkelt forklart er blåvann grunnvann og rent, frittflytende vann som i elver og innsjøer, mens grøntvann er bundet som fuktighet i planter og jordsmonn. Gråvann er forurenset, avløpsvann. Gråvann kan renses og resirkuleres dersom det ikke er alvorlig forurenset. Og nettopp dét bør det holdes et øye med. Noen typer forurensing gjør rensing både ytterst vanskelig og dyrt. Tidligere nevnte Tony Allens bok omtaler dette i et eget kapittel.
Avsalting og luft-til-vann maskiner
Jo da, det finnes løsninger for å trylle frem mer ferskvann. Avsalting er mest kjent og mest brukt, men det har også store konsekvenser da det skaper en saltvannslake som må deponeres et sted. Der det pumpes ut i havet, forstyrrer det og/eller dreper marint liv, grunnet høy saltkonsentrasjon. Det kreves også enorme mengder energi for å avsalte sjøvann. Jeg har tidligere skrevet om Mat fra tynn luft (nesten) (Ny Tid, vår 2023). Også vann kan produseres fra tynn luft, men også her er det ‘nesten’ da selv disse apparatene har et vannavtrykk. I enkelte fjellområder har det i noen årtier vært satt ut nett for å fange fuktigheten i dugg, tåke og yr. Dette hjelper selvfølgelig noe lokalt og har et veldig lavt vannavtrykk, men i et ellers ganske begrenset omfang, dog verdt å merke seg da vi trenger å tenke både lokalt og globalt og ikke glemme alternativer selv om de kan virke som små nå. Tunisiske Kumulus Water er en produsent som lager luft-til-vann maskiner, men foreløpig bare for Frankrike, Spania og Tunisia. Maskinen, som veier rundt 60 kilo, er drevet av solkraft, kan produsere 20–30 liter om dagen og koster 4000–5000 euro. Produsentene hevder selv at teknikken de har utviklet, vil produsere 25 liter vann daglig for mindre enn 8 cent (euro). I kystområder med høyere luftfuktighet kan produksjonen økes. Også forskere hos ETH Zürich (Eidgenössische Technische Hochschule i Sveits) jobber med noe lignende, dog en formatmessig større installasjon, som ikke krever energi under prosessen. Zero Mass Water (i dag SOURCE Global, PBC) har holdt på noe lenger og produserer vann fra soldrevne ‘hydropaneler’. De har blant annet installert 20 paneler på taket til University Hospital of the West Indies i Kingston i Jamaica som produserer 3000 liter rent vann hver dag, mer enn deres daglige behov.
Det finnes vann på månen, men kapslet inn i glassperler, så inntil vi koloniserer månen, er dette neppe vann vi noen gang vil se. Også dypt under jordskorpen finnes det store vannreservoarer. Problemet, ved siden av at de ligger uhorvelig dypt, er at disse reservoarene ofte enten er svært saltholdige eller inneholder høye konsentrasjoner av giftstoffer.
Forbruket vårt
Heldigvis er vi ikke helt skakkjørt på alle områder. Enkelte deler av industrien har tatt affære og redusert vannforbruket sitt betraktelig. Det er likevel ikke nok for en voksende populasjon. Dog er det verken populasjonsøkningen i seg selv som er problematisk eller det personlige forbruket individer har, men vårt generelle overforbruk og forbrukermentalitet. Det er på høy tid med en mer helhetlig tankegang. Forbruket vårt er i stor grad et press fra økonomiske, kapitalistiske interesser som har kortsiktig vinning som et av sine mål, koste hva det koste vil for fremtiden. Siden så å si alt har et vannavtrykk, er resirkulering, gjenbruk og endret forbruksmønster viktig å ha for øye sammen med å forhindre forurensing. Og ikke minst må politikerne få øynene opp for vannproblematikken og den globale effekten denne har, og tenke mer på fremtiden.
AI og ChatGPT
Det siste på vannkonsumfronten er AI og ChatGPT (GPT står for Generative
Pre-trained Transformer). Som tidligere nevnt har nesten alt vi gjør og konsumerer,
et vannavtrykk. Ved siden av andre betenkeligheter med ChatGPT og dens bruk har
den også et høyt vannforbruk. En nylig studie (Making AI Less ‘Thirsty’: Uncovering and
Addressing the Secret Water Footprint of AI Models, 6.4.23) tegner et grelt bilde:
For hvert 20.–50. spørsmål trenger GPT en halvliter vann. Det høres kanskje ikke
så mye ut inntil man tenker over de millioner om ikke milliarder som vil bruke
ChatGPT jevnlig. Så kommer ‘treningstiden’ og forbruket. Eksempelet som trekkes
frem, er GPT-3, utviklet hos OpenAI og Microsoft i USA – som trengte 700 000 liter
rent vann, nok til å produsere 370 BMW-er eller 320 Teslaer. Hadde dette vært
utviklet i Asia, hvor vanneffektiviteten er langt lavere, ville vannavtrykket vært
vesentlig høyere, kanskje så høyt som 4,9 millioner liter, ifølge studien. Studien er
med på å «fremheve nødvendigheten av helhetlig behandling av vannfotavtrykk
sammen med karbonavtrykk for å muliggjøre virkelig bærekraftig AI».
https://www.unwater.org/news/historic-un-2023-water-conference-generates-transformative-commitments
https://www.un.org/sg/en/content/sg/speeches/2023-03-24/secretary-generals-closing-remarks-the-united-nations-water-conference
https://press.un.org/en/2023/sgsm21737.doc.htm
https://siwi.org/latest/honouring-professor-tony-allan%E2%80%AFthe-inventor-of-virtual-water/
https://www.nytimes.com/1987/06/28/world/world-hunger-found-still-growing.html
(Kissinger og FN´s 10 års mål)
https://phys.org/news/2021-09-groundwater-ice-sheets-largest-reservoir.html
https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/7/2/024009
https://www.bbc.com/news/science-environment-17775211
https://www.theguardian.com/environment/2011/may/27/libya-water-hidden-weapon
https://www.newsweek.com/hidden-reservoir-fresh-water-us-coast-1445500
https://www.sciencealert.com/there-s-a-huge-underground-reservoir-of-freshwater-off-the-coast-of-hawai-i
https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.abd4866
https://theconversation.com/groundwater-reserves-in-africa-may-be-more-resilient-to-climate-change-than-first-thought-120948
https://www.livescience.com/52965-groundwater-resources-map.html
https://news.uci.edu/2015/06/16/a-third-of-the-worlds-biggest-groundwaterbasins-are-in-distress/
https://www.watercalculator.org/footprint/the-hidden-water-in-everyday-products/
https://www.unwater.org/water-facts/water-scarcity
Oversatt
fra Ny Tid 2015 (“Drukner vannet i klimaspørsmålene?”) https://futopiapress.wordpress.com/2015/04/11/will-water-drown-in-climate-change-issues/
https://www.cbc.ca/news/science/groundwater-study-1.3318137
(6%)
https://theconversation.com/groundwater-depleting-reserves-must-be-protected-around-the-world-179620
https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1029/2018JD028432
https://www.waternewseurope.com/aquifers-in-europe-are-declining-alarmingly/
https://scitechdaily.com/europe-lacks-groundwater-satellite-data-shows-sustained-severe-drought-across-the-continent/
https://sciencenorway.no/agriculture–fisheries-carbon-footprint-forskningno/norwegians-in-the-dark-on-red-meats-carbon-footprint/1394336
https://www.statista.com/statistics/643352/per-capita-consumption-of-meat-in-norway/
https://arxiv.org/pdf/2304.03271.pdf
(study about ChatGPT water consume)
https://africa.businessinsider.com/news/chatgpt-needs-to-drink-a-water-bottlesworth-of-fresh-water-for-every-20-to-50/77v9czn?fbclid=IwAR2oigGyXlLJrPfdRuOcKfnfm0raS-ZTTQNGSfLnDb8N4wbCX3QRP0NQTQ
https://www.nytid.no/mat-fra-tynn-luft-nesten/
https://magnitt.com/news/kumulus-water-969k-pre-seed-53687
https://fastcompanyme.com/technology/this-machine-looks-like-a-robot-fromwall-e-but-it-can-turn-air-into-drinking-water/
https://www.fastcompany.com/90312067/the-water-in-this-hospital-is-all-pulledout-of-thin-air
https://www.firstpost.com/tech/science/swiss-engineers-and-scientist-develop-newmethod-to-extract-water-from-thin-air-without-using-electricity-or-contributingto-global-warming-10788251.html
https://www.globalcitizen.org/en/content/himalayas-melting-climate-change/
Groundwater is running low in some of the world’s main agricultural areas. UNESCO, CC
BY-SA
