For ganske nøyaktig åtte år siden spurte jeg i NY TID følgende: Drukner vannet i klimaspørsmål? (mars 2015). I mars 2023 holdt FN — i samarbeid med Nederland og Tadsjikistan— sin første konferanse om vannproblematikken på flere tiår. Den samlet rundt 10 000 deltagere og resulterte i over 700 resolusjoner, men ingen av dem bindende.
Under avslutningsseremonien uttalte FNs generalsekretær António Guterres at «sammen driver din ambisiøse visjon og dedikasjon til handling og transformasjon oss mot en bærekraftig, rettferdig og inkluderende vannsikker fremtid for både mennesker og planeten». Tanken er god, som resten av talen, men også luftig og med en varsom tone for ikke å peke på de aktører og foretak som bidrar til økt og ofte forurensende vannkonsum og dertil hørende vannmangel.
I en tidligere tale var han mer direkte og uttalte: «Vi tapper menneskehetens livsnerve gjennom vampyrisk overforbruk og ikke-bærekraftig bruk og fordamper vannet gjennom global oppvarming.» Vampyrisk overforbruk er svært treffende. Hadde han lagt til ‘Vestens’ før ‘vampyrisk overforbruk’, hadde det vært enda mer treffende.
Vannavtrykket
Virtuelt vann er et uttrykk og metode professor Tony Allen lanserte på slutten av forrige årtusen og befestet med sin bok Virtual Water: Tackling the Treats to Our Planet’s Most Precious Resource# (2011). Virtuelt vann er kort fortalt det vannavtrykket en vare . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
