Det å bli truet på livet kan få de fleste til å holde en...
YTRINGSFRIHET: Muligheten for å si noe er alltid meget begrenset, forteller NY TIDs faste skribent i dette essayet om forskjellige myndigheters bruk av makt. Vekk fra dagens massemedier har det nå oppstått et «underjordisk» nettverk av intellektuelle, inkludert erfarne journalister, etterretningsoffiserer, anerkjente professorer og politikere.
Hvorfor er kjærlighet politisk?
PSYKOLOGI: Kjærlighet er ikke et isoleringsprosjekt, men et frihetsprosjekt, ifølge Seyda Kurt: Friheten til å kunne velge selv dreier seg om radikal ømhet, om rettferdighet.
Grænserne for vores levemåde
FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.
En motvekt til vår tids grusomme mangel på solidaritet
TOTALITARISME? Den anarko-kommunistiske kritikeren Franco Berardi mener vi har overvurdert fornuften og intelligensen som verdensforandrende kraft.
Kunsten å leve et vilt og naturlig liv i en forgiftet verden
Hvilken naturlighet er det vi egentlig skal prøve å finne tilbake til?
Verdensrommets forlokkelser
Arkitekten og skribenten Fred Scharmen har skrevet en gjennomtenkt bok om det å leve i verdensrommet – som vi så langt bare gjør på...
Krisens permanens og mulighed
FILOSOFI: Agambens skitser til en teori om borgerkrig er således måske også et bidrag til en ny teori om revolution. Revolution hinsides politik. Hvor revolutionen endelig tænkes hinsides enhver forestilling om en stat og det at stå oprejst som en soldat, der gør honnør. NY TID har valgt å trykke etterordet til Agambens bog om borgerkrigen.
Agamben: Et brennende hus
FILOSOFI: Italienske Giorgio Agamben beskriver og tenker andre forløp for vår tenkning enn dagens mer teknologisk nihilistiske viljedrevne produksjonsparadigme. To bøker søker inn i andre muligheter enn den 'brannen' han mener vi befinner oss i. I dette essayet forsøker Astrid Nordang å bringe frem noe av dette kompliserte materialet.
En speilvendt Cuba-krise
VÅPENSTØTTE: Hvis Vesten gir mer våpen til Ukraina, betyr det kun at Russlands vil fortsette å trappe opp krigen. Konsekvensen av våpenstøtten er entydig: Den vil ikke føre til ukrainsk seier, men til en ødeleggelse av Ukraina med hundretusentalls drepte unge russere og ukrainere.
Tvilsomme totalfortellinger om miljøet
Fra lenge før den industrielle revolusjon har folk ropt varsku om hva en rovdrift på naturen kan føre til.
Hvordan vi sanser andre mennesker og verden
SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?
Utfordrende klima-nøkternhet
ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.
Mellom idealstaten og kjøpesenteret
Forfatter Abensour går tilbake til Benjamin og More for å minne oss på hva det innebærer å tenke at en annen verden er mulig.
Å se på nåtiden som fremtidens fortid
AKSELERASJON: Vi har intervjuet tenkeren Armen Avanessian om «akselerasjonisme» og muligheten for en ny politisk tenkning.
PIER PAOLO PASOLINI: En lang plan-séquence: film og virkelighet
PASOLINI: 100 år: I anledning jubileet for Pier Paolo Pasolinis fødsel (5. mars 1922) har NY TID valgt å trykke et essay over en tematikken mellom makten og den undertrykte – slik den er gjennomgående i hans store filmproduksjon.
Et frivillig tvangsforhold
PSYKOLOGI: Er narsissisme et sosialt krav til det enkelte individ – om at vi må bli mer enn det vi er?
Den krenkede mannen
KJØNN: Her spør den mannlige forfatteren: «Hvordan kunne jeg forstå at jeg befant meg i en kultur som vil identifisere meg med nettopp de heltene som legitimerer denne kulturens herredømme?»
Pandemien vil skape en ny verdensorden
Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Fortielse, hemmelighold, intimidering
OVERGREP: Tre menn i førtiårene informerte sin tidligere skole, det jesuittiske Canisius-kolleget i Berlin, om hvordan to prester for flere tiår siden hadde misbrukt dem seksuelt. Dette førte til utallige offentliggjøringer – ikke bare av misbruket selv, av men kirkens konsekvente hemmeligholdelse.
Hanford: En kjernefysisk kirkegård
USA: Hanford er klassifisert som et av USAs giftigste steder. Forfatteren kaller det en tikkende bombe à la et Tsjernobyl. Dette er det dyreste miljøsaneringsprosjektet verden har sett, og det mest forurensede stedet på hele planeten.
Alt det vi elsker, er forbigående, flyktig, midlertidig
ESSAY: Det er vår selvforståelse som i dag står på spill. Med sine aggressive, til dels oppblåste subjekter har Vestens teknologer, økonomer og kunstnere i århundrer satt seg over naturen. I økosystemet befinner mennesket seg i naturen, det er en del av naturen, som det er helt avhengig av. Kan vi verne om biotoper, habitater, elver, sjøer, jordsmonn, hav og allmenninger? Dette essayet ser på fem bøker der økosystemet undersøkes.
Kina som leder for en økologisk sivilisasjon
MILJØPOLITIKK: Verdens fremtid avhenger av at Kina tar sine miljøforpliktelser på alvor
Ambivalent om genmanipulering
GENREDIGERING Den nye genteknologien setter mye på spill for pasienter, foreldre og forskere. Når det å la naturen gå sin gang blir kontroversielt, blir valgmulighetene i seg selv et problem.
Offentlighetens strukturendringer
HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon.
Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?
Miljøkrisen fra stjernenes synsvinkel
Den dagen vi hjelper istedenfor å forstyrre klimaet, kan vi snakke om det «modne antropocen».