Fra sosialdemokrati til nyliberalisme
Hvordan forstås samfunnsutviklingen? Gjennom ideer, aktører og konkrete prosesser, eller via diskurser, styringsteknikker og prosjekter for samfunnsforming? NY TIDs Svein Hammer tar opp to bøker som står i forhold til hverandre (den ene hans egen).
FÖRE OCH EFTER EXPLOSIONEN: Hur man lappar ihop en stad
TRIPOLI/BEIRUT: En av Libanons mest omdiskuterade regissörer, Lucien Bourjeily, har genom sina teateruppsättningar satt landet på den internationella teaterkartan.
Bjørneboe og teatrets fremtid
SAMTALE: Har vi for mange «småborgerlige» eller estetiserte dramaer når tiden rommer så mange store politiske problemer? Therese Bjørneboe om sin far og teatret før og nå.
I tiden der bare «nødvendige» reiser er tillatt
Å REISE: Hvor skal du reise når pandemien herjer reisemålet? I litteraturen, selvsagt. På bøkenes øde øyer kan du spenne opp hengekøyen uten å bli smittet av annet enn lengsel.
Bedagelighetens selvmedisinering
BJØRNEBOE-FILM: Er det friheten vi er redde for? spør filmregissør Terje Dragseth.
Den guddommelige komedien
ONDSKAP: Gud er selv det ondes problem: Må vi drepe, og må vi drepe mange, og hele tiden, for at verden skal bli bedre?
FASSBINDER OG BJØRNEBOE: «Man miskender mig på det mest uværdige.»
KRISER, MOTGANG, RUS: 100-års jubilaren Jens Bjørneboe og den tyske filminstruktør, Rainer Werner Fassbinder, som i år ville være fyldt 75 år, blev begge sat i offentlighedens gabestok. Førte dette for begge til forkortet liv?
Er det synd på Amerika?
Stormaktsgalskap? Amerikas skyggesider har for mange har gjort forelskelsen fatal og forholdet destruktivt. Bjørneboes indignasjon overfor Amerika var av den solidariske typen.
Grønn systemendring og sirkulær økonomi
ESSAY: For å kunne ivareta vårt livsgrunnlag bør vi bevege oss bort fra et system som vedvarende krever at vi må bli mer effektive, produktive og nyttemaksimerende.
David Graeber (1961–2020)
Nekrolog: David Graeber døde nylig. NY TID velger for en gangs skyld å bringe en nekrolog – her over anarkisten som ville endre våre vante forestillinger om hva som er mulig og umulig, rett og galt, normalt og rart.
En senhippies bekjennelser
GATEAVISA: NY TID trykker et av essayene i en ny bok om Gateavisa. Her reflekteres over hvordan de i postmodernistisk ånd måtte gjenoppfinne seg selv som et åttitallsmagasin: I redaksjonslokalene var alle stort sett uenige med alle om alt fra layout til USAs utenrikspolitikk. Her var lilla undertrøyer, jakker fra loppis, rullings og bøker om økokrisa.
Bjørneboes kanskje mest sjeldne bok
FORBUDT BOK: Røde Emma er Bjørneboes sceniske fortelling om anarkisten Emma Goldman og hennes trofaste «medsoldat», Alexander Berkman.
Hjemlengsel
Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Elektra – barnet som ville renses for vondt
ESSAY: Sofokles’ Elektra stiller spørsmålet: hva skjer med et menneske som ikke klarer å formulere for seg selv hvem hevnen hennes er rettet mot og hvorfor? Er det behovet for hevn som driver oss, trangen til å straffe en som har ødelagt for oss? Og hva med unge, religiøse terrorister i dag som ut fra kjærlighet til «herskeren», utfører grusomme ritualer og riter?
Bjørneboe, Gateavisa, og post-anarkisme
Er det mulig at trekk fra anarkismen fremdeles har stor gyldighet for en del av oss i dag?
Er tiden inne for en ny type demokratisk involvering?
KOMMENTAR: Trenger vi i langt mindre grad valgte politikere til å representere våre meninger?
Jens Bjørneboe og Gateavisa
ANARKISME: Audun Engh om Jens Bjørneboes betydning som inspirasjonskilde for Gateavisa på 70-tallet
«Et morderisk system»
SVERIGE ANKLAGES: Hvorfor samarbeider ikke svenske myndigheter med FNs mekanismer og respekterer prinsipper om åpenhet, etterrettelighet og lov når det gjelder Assange-saken, spør den tidligere svenske sjefredaktør Arne Ruth.