MAKT: Bruken av vold, våpen og bomber gjør oss ifølge Hannah Arendt politisk språkløse. Kan hennes spesielle analyser om makt lære oss noe om volden som utøves fra og i Gaza i dag?
LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?
KAPITALISME: ‘Teknoføydalisme’ er en global ekspansjon med en altetende, grenseløs utvikling av ikke-materielle fenomener. Her kan ikke sosialdemokratiet lenger utgjøre noen forskjell, ifølge Yanis Varoufakis i denne boken.
ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?
DYR: Etisk sett er vi langt på overtid med vår behandling av de ikke-menneskelige dyrene. Mange av disse har følelser som frykt, medlidenhet og sorg. Vi bør ikke spise dyr, men om vi blir syke av ikke å gjøre det?
NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?
ANTROPOCEN: De samlede effektene av vår miljømessige påvirkning har blitt en kraft på linje med vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom og tørke. Kan ‘antropocen’ som begrep, tidsfase og realitet tolkes i krysspunktet mellom (natur)vitenskap og politikk i dag?
NATUR:Hvordan verden har sett ut fra dyrenes side – hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss – har vært fraværende i vår forestillingsverden. Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes.
IDENTITET: Har vi alle en form for dobbeltgjengere som gir uttrykk for våre mest ekstreme tanker og holdninger? I denne boken tar Naomi Klein et spesielt oppgjør med sin egen folkegruppe: jødene.
KUNSTIG INTELLIGENS: Sci-fi kunne hjelpe oss å se vår egen samtid, men nå er vi sci-fi. Dataskjermene er vår tids ikoner. Inga Strümke fikk nettopp Brageprisen for årets sakprosabok.
POESI: Kosmos’ beibi av Gunnar Wærness, og Samling av Erling Kittelsen er to bøker som har en likhet i hvordan de strekker seg bort fra det personlige (forfatter)jeget og låner stemmer fra omgivelsene. Sistnevnte gjør narr av kulturturisten og New Age-forbrukeren som den ene måneden går på kveldskurs i sufisme og den neste i sjamanistisk tromming.
FILIPPINERNE: Økonomen JC Punongbayan gendriver en lang række af de myter, som gjorde det muligt for Marcos-dynastiet at genindtage præsidentpaladset i Filippinerne 50 år efter forhenværende diktator Ferdinand Marcos Sr. – et regime mindst lige så brutalt som Pinochets Chile. Eksempelvis systematisk brug af forsvindinger, politiske henrettelser, og udbredt tortur af aktivister og dissidenter.
FILOSOFI: I denne boken er den kosmiske takknemligheten beslektet med holdningen ydmykhet.
For vi lever i kravenes, de forsmåddes, de oversettes, de misforståttes, de krenkedes og de undertryktes tidsalder.
AKTIVISME: Den voksende del af samtidskunsten intervenerer i igangværende politiske debatter og bruger kunstens relative autonomi som afsæt for kunstaktivistiske indgreb uden for kunstrummet.
ALDERDOM: At være i livet. Virkelig være. Det er danske Jørgen Leths bidrag til os andre. Og denne bog cementerer den måde at være i livet på. Men, spørger vår anmelder: «Bliver vi aldrig tilfredse, os mennesker?»
RUSSLAND: Anna Politkovskajas datter: «Mitt største ønske er å oppleve Russland som et blomstrende, fritt og utviklet land, ikke ørkesløst, fattig og militarisert.»
FOTO/BOK: Betydningen av å være menneske i antropocen har aldri vært mer avgjørende for en forståelse av hvordan mennesker vil overleve i fremtiden. Fotograf Gauri Gill: «Jeg har fulgt jordbrukssyklusen, migrasjon, Food for Work-programmer, nomadiske reiser, epidemier, cerebral malaria, tuberkulose, overfylte sykehus – og død fra slangebitt, fra ulykker, fra å bli brent levende for å gi en utilstrekkelig medgift – og fødsler, ekteskap, barneekteskap eller pengeutlånere.»
ETTERRETNINGSSAMARBEIDET: På tvers av norsk lov er Norge sterkt involvert i forberedelsene til krig i verdensrommet, og norske satellitter og radaranlegg benyttes i USAs romkrig. Bård Wormdals tredje bok avslører det omfattende e-tjeneste-samarbeidet mellom USA og Norge utenfor NATO-samarbeidet, hjemlet i hemmelige avtaler, utenfor Stortingets kontroll. Avsløringene er oppsiktsvekkende. Spionkrigen er en fakta-thriller om norsk sikkerhetspolitikk.
VOLD: Om ‘feminicid’ ennå ikke har etablert seg som et begrep i Norge, er det på vei inn i språket vårt. Det betyr ganske enkelt kvinnedrap, men knyttes gjerne til ektefellen, partneren eller et familiemedlem. I fjor ble 90 kvinner ofre for femminicidio i Italia, noe som plasserer landet på en europeisk tredjeplass.
GAZA: Sheikh Jarrah beskriver hvordan de israelske myndigheder efterfølgende søgte at lukke munden på journalisterne. Her en aktuell bog – i forbindelse med de drepte journalistene i Gaza. Mediernes demokratiske funktion er ikke altid så demokratisk.
FREDSARBEID: Det er noe kav middelaldersk i medienes, politikernes og våpenfetisjistenes narrativ i dag. Derfor er det forfriskende å lese kapittelet «NATO – gått ut på dato» i boka Fredskultur. Eller hva med Costa Rica: «Vi har ingen fiender og vi trenger ingen hær!»
VÅBEN: Der er en mængde udviklinger i de tre oliestater Saudi-Arabien, UAE og Qatar, som Jean-Loup Samaan forsker på i sin seneste bog. Dette er de tre oliestater der tegner sig for 17 procent af samtlige våbenindkøb på verdensplan. Saudi-Arabien ønske om at blive en atommagt for at kunne stå op imod Iran.
FLYKTNINGER: Hver eneste dag setter det mennesker ut fra Tyrkia til Hellas, fra Libanon til Italia, fra Marokko til Spania, fra Libya til Malta og fra Tunisia til Lampedusa. Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt som det er akkurat nå. Journalisten Sally Hayden gir et vitnesbyrd om de menneskene verden har snudd ryggen til.
HISTORIE: Terje Tvedt bryder nogle forskningsmæssige normer ved at se vandhjulet i højere grad end dampmaskinen som den egentlige drivkraft bag den industrielle revolution. Det handler om vand, og ikke kulturel overlegenhed.
PASOLINI: Apostelen Paulus viser den revolusjonære kraften i å kjempe for en sak som trosser samtidens vante gang. Paulus blir symbolet på å skape en ny virkelighet og beseire hegemonisk makt. Men kan vi se for oss at det finnes en Paulus i dagens Israel?
OLJESTATEN: I denne boken slår Alexander Etkind fast at Russland er det minst likestilte, det mest militariserte og det mest karboniserte av alle verdens store land.
BILLEDKUNST: Det ensomme mennesket er en forutsetning for den ekspressive verdenskunstneren som med Edvard Munch kom til syne i 1890-årene. En ny biografi foreligger nå: Iifølge de Figueiredo var den frivole virkeligheten bohemene i Kristiania svermet for på 1880-tallet, kommet til virkelighet i 1890-tallets Berlin, der Munch var en del av et miljø som hadde samtaler omkring «naturalisme og sosialisme, dekadanse og darwinisme og psykologi – samt en aldri så liten dose satanisme».
RUSSOFOBI: Russofobien har kostet hundretusener av liv – ikke fordi man er redd russerne, men fordi man trenger fiendebilder. Hadde USA/NATO en nøye planlagt og annonsert provokasjon som var ment å utløse reaksjoner fra Russland?
KENNEDY: 60 år etter JFK ble drept, frigis – til tross for Biden-administrasjonens forsøk på å unnlate å innfri sin administrasjons løfter – noen de gjenværende hemmelige dokumentene om hendelsen. En av avsløringene er at CIA holdt et øye med Lee Harvey Oswald.
NATO-UTVIDELSEN: Eksklusjonen av Russland var et alvorlig brudd på folkeretten. President Bushs løfter til Gorbatsjov var ikke annet enn bedrag – han fremsto som en Janus med to ansikter, som samarbeidet tett med Gorbatsjov på taktisk nivå, mens han faktisk tvang Sovjet til å trekke seg tilbake på et strategisk nivå. Vi i Vesten hevder at Russland må følge folkeretten, men selv kan vi bryte den når det passer oss.
KENNEDY: Han sa i sin tale i 1963: «Der uvitenhet altfor ofte florerer og sannheten for sjelden råder, er det viktigste temaet vi har: verdensfred.» Var det mulig, slik han sa, «å skape forhold så våpen endelig kan avskaffes»? Ifølge Kennedy hadde kampen for nedrustning vært en sak for USAs regjeringer siden 1920-tallet. Slik har det ikke vært for særlig mange av hans etterfølgere.
FORENTE NASJONER: NY TID trykker her Russlands utenriksminister Sergej Lavrovs tale til FNs sikkerhetsråd i New York 20. september 2023. Han understreker at FN-pakten utgjør hjørnesteinen i dagens internasjonale lovverk – som ikke har blitt fulgt når det gjelder fred og sikkerhet i Ukraina. Lavrov påpeker også at den ukrainske grunnloven sier at staten er forpliktet til å respektere russerne og andre etniske minoriteter. Etter Lavrovs syn er det de vestlige landene som ikke ønsker å overvinne den dype krisen som har oppstått i internasjonale relasjoner. Du har her anledning til (og med ORIENTERINGs flere artikler) å lese og vurdere selv.
PROPAGANDA: Glenn Diesen har foretatt en omfattende akademisk analyse av ‘russofobi’ som vi får et lite glimt inn i med dette innledningskapittelet fra hans bok Russiophobia: Propaganda in International Politics (2022). Vestens relasjon til dette verdens største land er preget av en blanding av frykt og læremesterens overlegenhet.
NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.
NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.
AFRIKA: Filmserien Tidløs reise, som nå settes opp på flere av landets cinemateker, viser filmer forankret i afrikansk kultur og historie – men også Afrikas tilknytning til Europa og Kina.
NY TID-SAMTALEN: Denne gangen møtte vi en uredd aktivist og anarkist. Etter et langt liv oppsummerte han en ettertenksomhet på områdene anarkisme, minoriteter, frykt/vold – og kjærlighet. Audun Engh var syk da samtalen fant sted, og døde noen måneder etterpå.
GJENOPPBYGGING: Hva er forutsetningene for å gjenoppbygge bedre på en måte som styrker Ukrainas eierskap til egen utvikling?
Er demokrati både middelet og målet? Hva kan det internasjonale samfunnet bidra med? Vi har spurt seks aktører.
50 ÅR SIDEN: Hvorfor har Midtøsten vært en krutt-tønne i hele 25 år? Hva er bakgrunnen for den uforsonlige holdningen mellom Israel og araberstatene? Og hva skjedde med palestina-araberne da staten Israel ble opprettet?
FREDSPRISEN: NY TID har her valgt å gjenopptrykke denne artikkelen om Nobels fredspris fra ORINTERING 50 år siden. Det er nominert 351 kandidater i år, hvorav Jens Stoltenberg (med ‘våpen for fred’) og Volodymyr Zelenskyj er foreslått til denne prisen. Tidligere prisvinner Carl von Ossietzky var en av den tyske militarismens mest uforsonlige motstandere. Her ser vi hvordan norsk høyrepresse reagerte mot dette.