Grusomhetens teater

Eivind Tjønneland

Idehistoriker og forfatter.

«Resiliens og motstandsevne blir idealer i krisetider.»

MODERNITET: Sosiologen Andreas Reckwitz (f. 1970) har i økende grad blitt en premissleverandør i den tyske samfunnsdebatten. NY TID treffer ham hjemme i Berlin, like ved Humboldt-universitetet, der han er professor. Han snakker blant annet om tre kulturelle kriser: en politisk krise, en krise når det gjelder anerkjennelse, og en selvrealiseringskrise.

Offentlighetens strukturendringer

HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon. Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?

En romantisk essayist

POSTHUME ESSAYS: Stian Grøgaard var på jakt etter en autentisitet som er vanskelig å finne. Samtidig overrumpler han leseren og river ham med seg uten forbehold, unnskyldning eller forvarsel.

Borgerens ‘autonomi’ som betingelse for politisk offentlighet

OFFENTLIGHET: Bildet av offentligheten i opplysningstiden var et idealbilde av opplyste borgere samlet til et publikum som diskuterte – eller ‘delibererte’ – for å komme frem til den beste løsningen. Men hva når tidlig håravfall, for tidlig sædavgang og simulert funksjonshemning blir terapitekster for den uendelige frustrasjonen det innebærer å leve i et av angivelig verdens rikeste og beste land?

Arven etter Skjervheim

FILOSOFI: Hvordan kunne Hans Skjervheim vite at valg, som han selv tror er frie, ikke allerede er programmert av det ubevisste, av skjebnen, eller av nettopp arv eller miljø?

Hvilke triks det katolske høyre må ty til for å definere seg selv som Europas sentrum

VESTEN: Den europeiske kulturen er «preget av en melankolsk følelse på grunn sin fremmedgjorthet eller underlegenhet overfor en kilde som fremkaller en nostalgisk følelse». Virkelig?

Wilhelm Reichs aktualitet

MONOGRAFI: Reich hadde betydelig innflytelse på norske intellektuelle. Men han ble kastet ut av både kommunistpartiet og International Psychoanalytical Association – og døde i amerikansk fengsel bare 60 år gammel.

Munch, dekadansen – og Jæger

BILLEDKUNST: Edvard Munch beskrev menneskets eksistensielle grunnvilkår: ensomhet, sammensmeltningsfantasier og en ekstase som ender i vampyrisme og skrik. Men var Hans Jæger inspirasjonskilden for «Skrik»? Dette essayet ser på både kjærlighetsforviklinger, naturalisme og dekadanse – fra Kristiania og Berlin.

Hvordan flertallets meninger skapes av mediene

OFFENTLIGHET: Precht og Welzer vil ha mer «velment strid» om synspunkter – ikke sosiale mediers utdefinering, personorientering og opphisselsesproduksjon. Boken deres har blitt møtt med alt fra total avvisning og nølende aksept til detaljkritikk.