Eivind Tjønneland

MODERNITET: Sosiologen Andreas Reckwitz (f. 1970) har i økende grad blitt en premissleverandør i den tyske samfunnsdebatten. NY TID treffer ham hjemme i Berlin, like ved Humboldt-universitetet, der han er professor. Han snakker blant annet om tre kulturelle kriser: en politisk krise, en krise når det gjelder anerkjennelse, og en selvrealiseringskrise.

HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon. Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?

POSTHUME ESSAYS: Stian Grøgaard var på jakt etter en autentisitet som er vanskelig å finne. Samtidig overrumpler han leseren og river ham med seg uten forbehold, unnskyldning eller forvarsel.

OFFENTLIGHET: Bildet av offentligheten i opplysningstiden var et idealbilde av opplyste borgere samlet til et publikum som diskuterte – eller ‘delibererte’ – for å komme frem til den beste løsningen. Men hva når tidlig håravfall, for tidlig sædavgang og simulert funksjonshemning blir terapitekster for den uendelige frustrasjonen det innebærer å leve i et av angivelig verdens rikeste og beste land?

FILOSOFI: Hvordan kunne Hans Skjervheim vite at valg, som han selv tror er frie, ikke allerede er programmert av det ubevisste, av skjebnen, eller av nettopp arv eller miljø?

VESTEN: Den europeiske kulturen er «preget av en melankolsk følelse på grunn sin fremmedgjorthet eller underlegenhet overfor en kilde som fremkaller en nostalgisk følelse». Virkelig?

MONOGRAFI: Reich hadde betydelig innflytelse på norske intellektuelle. Men han ble kastet ut av både kommunistpartiet og International Psychoanalytical Association – og døde i amerikansk fengsel bare 60 år gammel.

BILLEDKUNST: Edvard Munch beskrev menneskets eksistensielle grunnvilkår: ensomhet, sammensmeltningsfantasier og en ekstase som ender i vampyrisme og skrik. Men var Hans Jæger inspirasjonskilden for «Skrik»? Dette essayet ser på både kjærlighetsforviklinger, naturalisme og dekadanse – fra Kristiania og Berlin.

OFFENTLIGHET: Precht og Welzer vil ha mer «velment strid» om synspunkter – ikke sosiale mediers utdefinering, personorientering og opphisselsesproduksjon. Boken deres har blitt møtt med alt fra total avvisning og nølende aksept til detaljkritikk.