Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Eivind Tjønneland

Idehistoriker og forfatter. Fast kritiker i NY TID. (Tidligere professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.)

En fornyelse av ideologikritikken

FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?

Hegels aktualitet – et forsøk på å vise hans relevans i dag

FILOSOFI: Sigurd Hverven legger vekt på det prosessuelle ved Hegel og tar konsekvensen av at filosofi er «å fatte sin egen tid i tanker». Hans bok om den tyske filosofen er langt på vei blitt en selvhjelpsbok for unge voksne og gir også eksempler på filosofiske konsekvenser av smarttelefonbruk, barneoppdragelse og kjærlighetsforhold.

Krystallpalassets idéhistorie

BYROM: ‘Drivhuset’ en grunnleggende metafor for kontroll av omgivelsene, det som har gitt mennesket beskyttelse opp gjennom historien. Et avgjørende spørsmål i dag er om det økologiske drivhuset lar seg forene med det kapitalistiske, «det ekskluderende og endeløst vekstorienterte drivhuset».

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

Litteraturen om narsissisme har eksplodert

ESSAY: I 2021 kom det 1000 publikasjoner om narsissisme. Narsissismen beskriver en ny samfunnsmessig normalitet. Denne ‘selvrealiseringsideologien’ har nå endt opp i egoisme og nyliberalisme. Men hva kan redegjøre for ulike grader av narsissisme – er det medfødte karakteregenskaper, sosialisering eller kulturbakgrunn?

Hvordan vi sanser andre mennesker og verden

SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?

Kritikk som rollespill?

LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?

Oppgjøret med woke

WOKE: Krenkesamfunnet presser folk over til høyresiden, som vokser seg stor fordi folk føler seg fremmedgjort av woke og identitetspolitikk. Dessuten er venstresiden blitt mer interessert i å overvåke hverandre enn å danne felles front mot høyre. Er solidaritet og medfølelse med andres lidelse en begrenset ressurs?

«Resiliens og motstandsevne blir idealer i krisetider.»

MODERNITET: Sosiologen Andreas Reckwitz (f. 1970) har i økende grad blitt en premissleverandør i den tyske samfunnsdebatten. NY TID treffer ham hjemme i Berlin, like ved Humboldt-universitetet, der han er professor. Han snakker blant annet om tre kulturelle kriser: en politisk krise, en krise når det gjelder anerkjennelse, og en selvrealiseringskrise.