De færreste av oss vil kunne etterlate seg monumentale bygninger eller konstruksjoner som en pyramide eller et Eiffeltårn. Det vi kan etterlate oss, er bygninger eller konstruksjoner i småskala, og kanskje finner noen disse i år 3023. Kanskje nettopp ditt barns fantasifulle konstruksjon eller bygning blir oppdaget, bygget i Lego.
En nylig studie utført av forskere ved University of Plymouth og publisert i tidsskriftet Environmental Pollution konkluderte med at Lego kan overleve i havet i opptil 1300 år! Selskapet er fullstendig klar over dette og satser på å lage Lego av mer bærekraftig material enn i dag. Innen 2030. Foreløpig har de sett på polyetylen fra sukkerroer, men dette er ikke fullt nedbrytbart. Lego har nok produsert noe særdeles varig, men også vanlig plast brytes sakte ned. I havet vil det ta rundt 450 år før mye av plasten som allerede ligger der, er brutt ned. Nedbrytning av en sigarettsneip tar cirka 10 år, av en vanlig plastbærepose 20, av typiske flasker rundt 450 år.
De største plastforurenserne de siste fem årene har Coca-Cola, Pepsi og Nestlé. Fem år på rad synes ikke å være noe de skammer seg over. Coca-Cola alene har logoen sin på nesten like mange enheter som Pepsi og Nestlé til sammen. Ifølge en undersøkelse utført i 2020 av NGO Tearfund, en kristen hjelpeorganisasjon som samarbeider med kirker i mer enn 50 land, var Coca-Cola, Pepsi, Nestlé og Unilever årlig ansvarlig for en halv million tonn plastsøppel i seks utviklingsland. I en annen studie fra 2017 publisert hos ScienceAdvances (science.org), hevdes det at så mye som 91 prosent av all plast som noensinne er blitt produsert, aldri er blitt resirkulert eller gjenvunnet.
Coca-Cola skryter av at 20 prosent av porteføljen er påfyllbare flasker. Så selv om dette kan høres fint ut, er det i prosent. De produserer 100 milliarder flasker – hvert år. 200 000 i minuttet – 3333 i sekundet! Årlig blir det 80 milliarder flasker på ‘avveie’ fra Coca-Cola alene.
En sigarettsneip bruker cirka 10 år på å brytes ned, en vanlig plastbærepose 20, mens typiske flasker bruker rundt 450 år.
Nestlé har riktignok uttalt klarere mål, med ønske om å gjøre all innpakning resirkulerbar eller gjenbrukbar. Og kanskje er det her problemet ligger gjemt? For selv om det kan gjøres, er det ikke dermed sagt at det blir gjort. For å være mer konkret: Vi vet at det ikke skjer. Resirkulering er i seg selv komplisert og kostbart, og det er langt dyrere å gjenbruke plast enn å bruke ‘jomfruplast’, altså billigere å produsere ny plast enn å resirkulere. Den økonomiske lønnsomheten for resirkulering har variert med den ekstreme økningen i kraftprisene, men den senere tiden har flere resirkuleringsfasiliteter stengt. Når bare knappe ti prosent av all produsert plast blir gjenvunnet, er det ikke akkurat positive nyheter.
Plastasfalt
Plastasfalt er noe klimaavhengig og er best egnet til å legges under varmere forhold. Den kan forbedre vannresistens, sporbestandighet og ha lengre levealder enn konvensjonell asfalt – til og med trippel levetid. Og den har en annen stor fordel ved at den kan bruke ellers ikke-resikulerbar plast.
Det er enormt mange veier på planeten vår, anslagsvis over 65 millioner kilometer. Det betyr 1600–1700 ganger rundt ekvator. Mange av disse kilometerne er ikke asfaltert, men kanskje kan nettopp plastasfalt gjøre at flere mennesker i verden får kjørbar vei. Plastasfalt er allerede utprøvd i en rekke land som for eksempel Canada, Nederland, England, Italia, USA, Australia, Mexico, Sør-Afrika, Vietnam, Philipinene, Indonesia og India. Og det sies at det er India som begynte med det, i 2001. Ifølge en vandrehistorie oppsto plastasfalten da lokale folk skulle reparere hull i veiene. De surret plastposer rundt asfaltrester, stein og grus, stappet det i hullene og tente på. Plasten smeltet og fylte hullene. I dag kan man blande inn opptil åtte prosent plast i asfalt, en stor forbedring på bare noen få år.
Bygningsmateriale
I fremtiden vil langt mer plast bli brukt i bygningsmateriale. Kenya er blant de landene som sliter med søppel.
I Stor-Nairobi genereres det 3207 tonn søppel hver eneste dag, ifølge FNs bosetningsprogram. 20 prosent av dette er plast. Dandora var en gang byens søppelfylling. Den tilsvarte 22 fotballbaner og var en av de største uregulerte søppelfyllingene i Afrika. Kenyanske Nzambi Matee fikk ideen om å gjenbruke noe av søppelet, plasten, til noe folk trengte, nemlig hus. I 2020 ble hun beæret som Young Champions of the Earth av FNs miljøprogram. Siden 2018 har hun produsert plastbyggestein som er sterkere og billigere enn tradisjonell murstein eller stein. Hennes lille bedrift produserer 2000 byggesteiner om dagen. Disse er 35 prosent mer holdbare enn tilsvarende konvensjonell murstein og har et smeltepunkt på 350 ºC – godkjent som bygningsmateriale i Kenya.
Sandforbruket erstattes med plast som opprettholder samme styrke og livsløp.
I Colombia finnes Conceptos Plásticos, som siden 2017 har produsert byggestein til husbygging. Dette året vant de et anbud fra Norsk Flyktningråd og satte opp hus for 42 hjemløse familier på 28 dager – og resirkulerte samtidig 200 tonn plast. De har femten ansatte. Byggesteinene deres veier omtrent det samme som en murstein, rundt tre kilo. De er produsert under trykk og har seismiske kvaliteter, jordskjelvbestandighet og er godkjent og tilpasset Colombia, hvor jordskjelv er vanlig.
Samtidig er sand mankovare. I hvert fall sand til bruk i mørtel og betong. Produksjon av sement som også brukes i mørtel og betong er svært forurensende og bidrar til et sted mellom fire og åtte prosent av dagens totale CO2-utslipp. Fortsatt kommer mye av vår bygningsmasse i nærmeste fremtid til å være basert på betong. Sand som brukes i både mørtel og betong, kommer oftest fra elveleier. Ørkensand og strandsand funker dårlig hvis du skal bygge. Flere steder i verden er det forbud mot å ta ut mer sand fra elveleier. Her kan sandforbruket reduseres med 10 prosent, og sanden kan erstattes med plast, som opprettholder samme styrke og livsløp. Samtidig gjør det også mørtelen eller betongen noe lettere. Også bruk av sement kan reduseres, ifølge en omfattende studie som Massachusetts Institute of Technology (MIT) gjennomførte i 2017. Ved å bestråle plastpartiklene med gammastråler og blande inn flyveaske gjorde man mørtelen opptil 15 ganger sterkere. Reduksjonen av sand og sementforbruket i mørtel og betong reduserer CO2-utslippene og øker gjenbruk av plast.
Oljeindustrien
Det finnes mange og enkle maskiner for å male opp plast til gjenbruk. Det største problemet er likevel at vi fortsetter å produsere enorme mengder ny plast. Både fordi omlegging går tregt, og fordi oljeindustrien tjener milliarder på dette – og bruker millioner på lobbyvirksomhet.
Det hjelper nok noe med omlegging av personlige vaner, men den største omleggingen må foregå i industrien og på nasjonale plan for virkelig å ha noen effekt. Plast er et enormt problem i verden, selv om det ikke er spesielt synlig i Norge. Mye av den plasten vi bruker i dag, vil fortsatt være her om 400 år. Vi produserer så mye plast at plastsøppelet på et eller annet tidspunkt også vil bli et synlig problem i vår del av verden. Kina, som tidligere var blant de aller største mottagerne av plastsøppel, forbød import av plast fra 1. januar 2018.
Det største problemet er likevel at vi fortsetter å produsere enorme mengder ny plast.
I Thailand er det fra 2023 innført et forbud som går i tre trinn. Innen 2025 skal det være helt slutt på import av plastsøppel. På verdensbasis har vi per i dag produsert 7 milliarder tonn plast. I 1950 produserte vi cirka 2 millioner tonn, i 2015 var det 322 millioner. Produksjonen er stigende, så nå produserer vi 380 millioner tonn per år, hvorav om lag halvparten blir brukt til engangsprodukter. Bare cirka ti prosent blir resirkulert og gjenbrukt, oftest bare mellom én og tre ganger, så mengden plast vokser fra dag til dag. Kanskje det ville vært rimelig å sende i det minste deler av regningen for opprydningen til dem som har tjent enormt på å produsere og selge den – altså olje-
industrien?
REFERANSER:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0959652615011324
https://www.archdaily.com/869926/this-house-was-built-in-5-days-usingrecycled-plastic-bricks
https://news.mit.edu/2017/fortify-concrete-adding-recycled-plastic-1025
https://www.unep.org/interactives/beat-plastic-pollution/
https://www.megainteresting.com/science/article/lego-pieces-take-around-1300-years-to-decompose-in-the-oceans-491584976407
https://www.theguardian.com/environment/2020/dec/07/coca-cola-pepsi-and-nestle-named-top-plastic-polluters-for-third-year-in-a-row
https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.1700782
https://www.freethink.com/energy/plastic-eating-bacteria.
https://www.theguardian.com/environment/2019/oct/13/war-on-plastic-waste-faces-setback-as-cost-of-recycled-material-soars
https://www.letsrecycle.com/news/high-energy-costs-putting-plastic-recycling-at-risk/
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2095756422000812
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2772397621000319
https://impactful.ninja/how-sustainable-are-plastic-roads/
