ESSAY: I anledning den nye boken Den fine taushets røst, 100 år etter Asbjørn Aarnes fødsel, bringer vi her flere utdrag.
Men også med hensyn til den voksende militarismen og alle de drepte i Ukraina og Gaza …
FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.
POESI: NY TID presenterer her filippinske Cirilo F. Bautista. Han er en internasjonalist, påvirket av europeisk og amerikansk høymodernisme. For Bautista er det ingen annen måte å forstå den filippinske nåtidens politikk enn ved å gjenfortelle dens historie.
HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.
ESSAY: Hvilke verdier er det egentlig Vesten støtter i Ukraina. For å hjelpe Ukraina med nasjonal selvråderett ble norske midler allerede fra 2011 kanalisert gjennom EBRD på tross av kjennskap til omfattende korrupsjon. Det vestlige bidraget i Ukraina dreier seg vel så mye om en kamp om kontroll over enorme naturressurser. Norsk politikk støtter således internasjonal storkapital – oligarker og store agrokonserner kontrollerer allerede 28 prosent av Ukrainas dyrkbare land.