Grusomhetens teater

Skuddsalver ispedd ambulansenes sirener

JENIN / De som i natt var de nye martyrene, de nye heltene som kunne feires, er nå bare nye lik. Denne byen er symbolet på Oslo-avtalens nederlag.

På bakken ligger det noe som ligner sigarettsneiper. Det er M16-kulehylser som ligger strødd.

Jenin er full av skiltløse biler mellom vaklevorne hus, der betong og bygninger er forsøkt piffet opp med malerier av sandstrender, innsjøer og skogmotiver, som en slags vinduer. Som fluktruter. Gatene er stengt av med betongblokker, jernstenger, piggtråd og gassflasker.

Tretti år etter Oslo-avtalen var det her palestinerne bestemte seg for å gripe til våpen igjen, i året 2022, som har vært det blodigste året siden den andre intifadaen. Hvorfor nå? spør vi, men svaret er enkelt: Hvorfor ikke? «Se deg rundt», sier Naeem Zubeidi (27): «Jeg fant et gammelt foto av barndomsvennene mine, og jeg er den eneste som fortsatt er i live», forteller han. Han vet ikke at han kun har få timer igjen å leve.

Han vet ikke at han kun har få timer igjen å leve.

Bak ham henger et bilde . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Francesca Borri
Francesca Borri
Borri er krigskorrespondent og skriver jevnlig for Ny Tid.

Relaterte artikler