En motvekt til vår tids grusomme mangel på solidaritet

TOTALITARISME? Den anarko-kommunistiske kritikeren Franco Berardi mener vi har overvurdert fornuften og intelligensen som verdensforandrende kraft.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 01.04.2019
           The Second Coming
Forfatter: Franco «Bifo» Berardi
Polity Press, Storbritannia/USA

Berardis nye bok framstår som en samling hektiske notater på terskelen til en ny og farlig tid, som dessverre er vår egen, men som likner påfallende på mellomkrigstidens utydelige sammensurium av lumske tendenser, et historisk heksekjøkken der et allestedsnærværende kaos truer i horisonten. Han påpeker at opplevelsen av verdens kaotiske tid ikke er så mye et resultat av ideologiske motsetninger, men heller at hver enkelt må prosessere stadig mer informasjon i et akselererende tempo. Opplevelsen av kaos er delvis en subjektiv effekt, om årsakene enn er objektive. Historisk sett er vi samtidig inne en historisk brytningstid: Den relative orden som har rådd de siste 30–40 årene, dominert av den liberal-kapitalistiske verdensorden, er i ferd med å sprekke opp.

Hver enkelt må prosessere stadig mer informasjon i et akselererende tempo.

Som anarko-kommunistisk kritiker ogaktivist har Berardi fortolket samtiden fortløpende siden han deltok i denalternative arbeiderbevegelsen i 1970-årene. Han har fulgt flere kaotiske ogovergangsperioder: Ikke bare 68-opprørets løfterike tid fram mot den radikalebevegelsens stagnasjon i Thatcher-æraen. Han fulgte også på nært hold dendigitale revolusjonen, en tid som var svanger med forlokkende muligheter, mensom nå er i ferd med å lukke seg i monopoler og infomakt. Når infrastrukturenendres, endres også opplevelsen av hva som er mulig og nødvendig. Stabileordninger kan virvles bort på et blunk når tiden endrer seg – noe som åpner fornye muligheter på godt og vondt.

Fornuften som slavebinder

Oppløsningen av det liberale demokratiet og valg av halvdiktatoriske ledere springer ut av en aktiv og rasende drift mot kaos, mener Berardi. Når folk vil røske opp i systemet for enhver pris, ser han det som utslag av et folkelig raseri overfor den demokratiske venstresiden mange føler har solgt seg til finanselitene og korporasjonene de skulle holde i sjakk. De som velger de nye populistiske leserne, har ikke lest Horkheimer og Adorno, men har på et forskrudd vis skjønt hovedpoenget i Opplysningens dialektikk: Den idealiserte fornuften vi siden opplysningstiden har sett som et middel til frigjøring, kan like godt brukes til å forføre og slavebinde oss, eller bli en rent morderisk rasjonalitet, som den Hannah Avendt så demonstrert av Eichmanns iskalde administrasjon av konsentrasjonsleirene.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.