Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Alt det vi elsker, er forbigående, flyktig, midlertidig

ESSAY: Det er vår selvforståelse som i dag står på spill. Med sine aggressive, til dels oppblåste subjekter har Vestens teknologer, økonomer og kunstnere i århundrer satt seg over naturen. I økosystemet befinner mennesket seg i naturen, det er en del av naturen, som det er helt avhengig av. Kan vi verne om biotoper, habitater, elver, sjøer, jordsmonn, hav og allmenninger? Dette essayet ser på fem bøker der økosystemet undersøkes.

Se nederst for filmen relatert til essayet.

En menneskekropp fordøyer døde dyr eller planter for så å gå til sengs og formere seg; en innsjø utveksler død og levende materie med seg selv og omgivelsene; et imperium okkuperer nye landområder og setter i gang oljeboring: Felles for disse tre hendelsene er at vi har med et  økosystem i interaksjon med omliggende økosystemer å gjøre. Verden består av slike, små og store økosystemer.

Økosystemer endrer seg hele tiden, de endrer seg for å tåle endringer – for å opprettholde seg selv. Det er naturlig. Vi mennesker, like naturlig, vil stabilisere økosystemene for å få gode, forutsigbare liv. Jo mer mennesket tar kontroll over økosystemet naturen for å få forutsigbare liv, desto større blir konsekvensene for mennesket når økosystemet bryter seg løs fra vår midlertidige kontroll for å frigjøre energi og søke ny stabilitet. Mennesket er selv  natur.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Erland Kiøsterud
Forfatter og essayist. Bosatt i Oslo. Se også hans webside eller Wikipedia

Relaterte artikler