Kunsten å leve et vilt og naturlig liv i en forgiftet verden

Hvilken naturlighet er det vi egentlig skal prøve å finne tilbake til?

Begge bilder: Creative Commons, Flickr
Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Edward O. Wilson
Half Earth: Our Planet’s Fight for Life
Liverlight, 2016

George Monbiot
How Did We Get Into This Mess: Politics, Equality, Nature
Verso, 2016

 

Tilbake til naturen! Denne Rousseau-inspirerte parolen uttrykker ikke bare et ønske om et mer autentisk liv og har tjent som et credo for den radikale miljøbevegelsen. Nå kan det virke som naturen selv må føres tilbake til naturen – og dette reiser spørsmålet om hva det naturlige egentlig er.

I sentrum for E.O. Wilsons bok Half Earth står tanken om at vi må gi Jorden tilbake dens uberørte villmarker; ikke slik sett at vi må bygge ned sivilisasjonen, men halvparten av land og hav bør holdes uberørt. Dette er, ifølge Wilsons overslag, langt mer enn vi verner per i dag. Altså må vi restaurere villmarkene der vi kan.

E.O. Wilson er kjent som sosiobiologiens grunnlegger. Helt i tråd med Aristoteles, som regnet både maur, bier og mennesker som zoon politikon, eller politiske dyr, har Wilson studert samfunnsdannelser hos maur og mennesker parallelt. Menneskenes samarbeid seg imellom har gjort oss til en evolusjonsmessig suksess – men der andre arter har stabilisert seg i en symbiotisk balanse med andre dyr og planter, har menneskenes sivilisasjon hatt en tendens til å forstyrre og rasere hele økosystemer. I avslutningen av The Social Conquest of the Earth (2013) slo han fast at vi først og fremst må redde økosystemene – og derigjennom løse klimaproblemene. Denne boken avsluttet med at han sverget på at vi i løpet av det 21. århundre kan gjøre Jorden til et «permanent paradis for menneskene». Boken Half Earth forsøker å følge opp dette utopiske prosjektet.

George Monbiots How Did We Get Into This Mess? er ved første øyekast langt mer pessimistisk. Med sin øko-anarkistiske bakgrunn er han langt sintere – og dessuten langt mer samfunnskritisk enn Wilson. Likevel er det også hos Monbiot en optimistisk undertone, en tro på at naturen har en helende kraft – og at den også kan heles. Stikkordet for Monbiot er «rewilding». Dette begrepet er ikke hans egen oppfinnelse: «Rewilding» er kampsaken for en hel aktivistbevegelse som ikke bare teoretiserer, men også okkuperer, beskytter, gjenintroduserer arter og planter trær – som kort sagt forsøker å gjøre verden villere. Et slikt brennende engasjement og denne typen raseri overfor sivilisasjonen kan virke merkelig i en norsk kontekst, der vi har godt med relativt uberørte områder å ta av.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

2 kommentarer

  1. Men Bjørn Otter Skåret vet alt om emnet,han som skriver fantasibøker.Fortsettelse fra bøkene til Tøverud og FNR.Like troverdig som en tusen og femti lapp.

  2. Når en leser overskriften, er det lett å forstå at en må være forberedt på desperate forslag til løsninger. Jeg vil likevel anbefale forfatteren å fjerne Mr Monbiot fra sitt høringspanel. Hans uttalelser om norsk rovviltforvaltning dokumenterer en gang for alle at han ikke er av denne verden.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.