Galleri Lafayette, Paris

Mellom idealstaten og kjøpesenteret

Forfatter Abensour går tilbake til Benjamin og More for å minne oss på hva det innebærer å tenke at en annen verden er mulig.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 16.02.2017

Miguel Abensour:
Utopia – From Thomas More to Walter Benjamin
Univocal, 2017

Gjennom en rekke bøker har den franske filosofen Miguel Abensour forsøkt å gjenoppdage kunsten å tenke utopisk. Hvis den utopiske tenkningen har visnet hen siden opplysningstiden, er det ikke bare fordi den har blitt avskrevet enten som naiv rasjonalisme eller som filosofisk virkelighetsflukt; det er like mye fordi det 20. århundre så hvordan utopier kunne føre til fanatisme. Drømmen om et fullkomment samfunn ble mange steder et opphøyet mål – som siden helliget ethvert middel. Utopisk fanatisme kan ytre seg både religiøst og sekulært. De drøyeste utrenskningene i sekulære forsøk på å skape et ideelt samfunn, som for eksempel Pol Pots agrar-utopisme i Kambodsja, blir i det 21. århundre gjentatt av religiøse og fundamentalistiske bevegelser som IS. Om utopisme kan være farlig, melder en annen og motsatt fare seg når vi forsøker å forvise det utopiske fra politikken: Uten drømmen om det optimale forfaller det politiske livet til grunn pragmatisme eller ren realpolitikk. Interessekonfliktene overskygger ethvert spørsmål om hva slags samfunn vi egentlig vil ha – eller kanskje kunne hatt.

Desillusjonert Platon. Den første delen av Mores Utopia som ofte overses, viser tilbake til Platon. I disse første forsøkene på å forene filosofien og statsmannskunsten finner Abensour det paradigmatiske eksempelet på kollisjonen mellom utopiske idealer og en brutal virkelighet. Platons beretninger om sin egen karriere som politisk rådgiver i bystaten Syrakus (dagens Siracusa på Sicilia) under tyrannen Dionysios er velkjent. Til tross for all god vilje og alle ideale fordringer, falt Platon i unåde og vendte hjem dypt desillusjonert over muligheten av å endre et korrumpert samfunn. Det Platon så som den allmenne lykken – en streben etter et rettferdig og likevektig samfunn – kunne ikke konkurrere med privatlykkens sanselige pirringer og statuskampen mellom de rikeste.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.