Mellom idealstaten og kjøpesenteret

Forfatter Abensour går tilbake til Benjamin og More for å minne oss på hva det innebærer å tenke at en annen verden er mulig.

Galleri Lafayette, Paris
Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Miguel Abensour:
Utopia – From Thomas More to Walter Benjamin
Univocal, 2017

Gjennom en rekke bøker har den franske filosofen Miguel Abensour forsøkt å gjenoppdage kunsten å tenke utopisk. Hvis den utopiske tenkningen har visnet hen siden opplysningstiden, er det ikke bare fordi den har blitt avskrevet enten som naiv rasjonalisme eller som filosofisk virkelighetsflukt; det er like mye fordi det 20. århundre så hvordan utopier kunne føre til fanatisme. Drømmen om et fullkomment samfunn ble mange steder et opphøyet mål – som siden helliget ethvert middel. Utopisk fanatisme kan ytre seg både religiøst og sekulært. De drøyeste utrenskningene i sekulære forsøk på å skape et ideelt samfunn, som for eksempel Pol Pots agrar-utopisme i Kambodsja, blir i det 21. århundre gjentatt av religiøse og fundamentalistiske bevegelser som IS. Om utopisme kan være farlig, melder en annen og motsatt fare seg når vi forsøker å forvise det utopiske fra politikken: Uten drømmen om det optimale forfaller det politiske livet til grunn pragmatisme eller ren realpolitikk. Interessekonfliktene overskygger ethvert spørsmål om hva slags samfunn vi egentlig vil ha – eller kanskje kunne hatt.

Desillusjonert Platon. Den første delen av Mores Utopia som ofte overses, viser tilbake til Platon. I disse første forsøkene på å forene filosofien og statsmannskunsten finner Abensour det paradigmatiske eksempelet på kollisjonen mellom utopiske idealer og en brutal virkelighet. Platons beretninger om sin egen karriere som politisk rådgiver i bystaten Syrakus (dagens Siracusa på Sicilia) under tyrannen Dionysios er velkjent. Til tross for all god vilje og alle ideale fordringer, falt Platon i unåde og vendte hjem dypt desillusjonert over muligheten av å endre et korrumpert samfunn. Det Platon så som den allmenne lykken – en streben etter et rettferdig og likevektig samfunn – kunne ikke konkurrere med privatlykkens sanselige pirringer og statuskampen mellom de rikeste.

Abensour minner oss på at Platons problemer ikke sluttet her: I sitt syvende brev klager Platon over at Dionysios klipper og limer i hans egen filosofi og har laget sin egen «platonisme», som han bruker til å glorifisere og rettferdiggjøre sin egen politikk. Her ligger også Mores advarsel:  Ingen kloke råd når frem dersom den som mottar rådene, ikke selv er klok. Det å forfatte utopier blir et alternativ til å gi råd direkte.

Den skrå veien. Avstanden til det faktiske og praktiske er en forutsetning for tenkningen av det mulige, men i denne avstanden ligger også utopismens farer. Tas utopismen for bokstavelig, ender vi opp med å forkaste den eller anvende den forkjært.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.