Bestill sommerutgaven her

Fortielse, hemmelighold, intimidering

Die schuldigen Hirten. Geschichte des sexuellen Missbrauchs in der katholischen Kirche
Forfatter: Thomas Großbölting
Forlag: Herder (Tyskland)
OVERGREP / Tre menn i førtiårene informerte sin tidligere skole, det jesuittiske Canisius-kolleget i Berlin, om hvordan to prester for flere tiår siden hadde misbrukt dem seksuelt. Dette førte til utallige offentliggjøringer – ikke bare av misbruket selv, av men kirkens konsekvente hemmeligholdelse.

Katalogen over seksuelt misbruk innen den katolske kirke er lang som et vondt år. Status per 2022 kan oppsummeres kort og brutalt: Selv etter utallige skandaløse avsløringer gjennom mer enn et tiår fortsetter kirken å ignorere ofrene til fordel for overgriperne. Disse beskyttes gjennom kirkehierarkiets instrumentarium: fortielse, hemmelighold, intim-idering, forflytning av kriminelle prester til nye menigheter. Når så kardinal Reinhard Marx, erkebiskop i München, i juni 2021 vil ta ansvar for systemiske forsømmelser og tilbyr sin avskjed, får han nei fra den enerådende paven i Roma.

Under sterkt press og med et brått synkende antall medlemmer forsøker kirken å reparere skadene. Den står imidlertid selv i veien, gjennom sin arkaiske bibelforankring og sine kirkerettslige dogmer. Denne oppfatningen redegjør historiker Thomas Großbölting for i boken Die schuldigen Hirten. Geschichte des sexuellen Missbrauchs in der katholischen Kirche.

«Et autoritært regime der kritikk forstummer.»

«Herren er min hyrde, jeg mangler meg ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.» Bibelens vakre Salme 23 tegner et bilde som til denne dag binder kristenheten. Denne herren – menneskeliggjort ved Jesus, mangfoldiggjort ved prestestanden – markedsfører seg selv som det gode. Dette, påpeker Großbölting, forplikter, samtidig som det fastholder et urokkelig hierarki: «Avstanden mellom hyrde og får hindrer enhver likestilt dialog; den ligger til grunn for et autoritært regime der kritikk forstummer.»

Seksuelt misbruk i Tyskland

Dermed er fallhøyden gitt. Når den gode hyrde begår kriminelle handlinger i storformat, og skandalene ikke lenger lar seg feie under teppet, blir kirkens hus rystet i sine grunnvoller. Langsomt. De fleste tilfellene av seksuelt misbruk i Tyskland fant sted i årene mellom 1950 og 1990, og så tok det ofte et kvart århundre før tausheten ble brutt, hvilket demonstrerer problemenes omfang. Først i 1989 så FNs barnekonvensjon dagens lys. § 34 lyder: «Partene påtar seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal partene særlig treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak […].» Nå mener kirken på sin side å være ubundet av statlige lover. Den står til regnskap overfor Gud, og hans lover er dens lover, i egen tolkning.

Nå mener kirken på sin side å være ubundet av statlige lover.

Großbölting rapporterer om et avgjørende vendepunkt i bearbeidelsen av seksuelt misbruk innen den katolske kirke. En januardag i 2010 besøkte tre menn i førtiårene sin tidligere skole i Berlin, det jesuittiske Canisius-kolleget. Her informerte de ledelsen om hvordan to prester for flere tiår siden hadde misbrukt dem seksuelt. Dermed utløste de en lavine som førte til utallige offentliggjøringer ikke bare av misbruket selv, men også av omgangen med det, inkludert kirkens konsekvente hemmeligholdelse (i egne øyne legitimert ved taushetsplikt), noe som førte til at de skyldige uten videre, på et annet sted, kunne fortsette misbruket. Skandalene fikk ringvirkninger både nasjonalt og internasjonalt. En ny bevisst-het vokste frem: Seksuelle overgrep generelt og spesielt overfor barn og unge har vært et problem innen kirken fra første stund. Dette ble avdekket ikke minst ved dramatiske avsløringer i USA og Irland. (Se Verdens beste katolikker? – vår/22, NY TID)

Har i dag ikke minsket i antall

2019 ble et nytt tidsskille. Da opphevet pave Frans gjeldende kirkerett og åpnet for samarbeid med verdslige rettsinstanser. Det nye kravet om åpenhet og avdekking fikk oppsiktsvekkende konsekvenser. For noen måneder siden ble det kjent at pave emeritus Benedikt XVI i sin tid som biskop i München hadde kjennskap til et tilfelle av grovt overgrep, uten å foreta seg noe. Selv bedyret han at dette ikke stemte, hvorpå han ved enda nærmere undersøkelser ble tatt i løgn. Großbölting: «Seksuelt misbruk i den katolske kirke og fremfor alt kirke-hierarkiets fortielsespraksis hadde dermed nådd dette autokratiske systemets øverste etasje.»

Medførte alle de flerdobbelte skandalene en reduksjon i antall overgrep? I 2002 utviklet det tyske bispemøtet (die Deutsche Bischofskonferenz) retningslinjer for omgangen med seksuelle overgrep ved geistlige. Ifølge innsyn i offentliggjorte personaldata har beskyldninger mot disse til i dag ikke minsket i antall. Hva angår overgrepenes karakter, poengterer Großbölting at «fysisk vold kun kjennetegner en liten del av misbrukstilfellene». Han siterer definisjonen fra landets bearbeidelseskommisjon (Auf-arbeitungskommision des Bundes): «Seksuelt misbruk er enhver handling som blir utført overfor jenter og gutter mot deres vilje eller som de på grunn av kroppslig, sjelelig, åndelig eller språklig underlegenhet ikke bevisst kan gi sitt samtykke til.»

Fortrengt seksualdrift

I et anklageskrift mot presten Theo Wehren fra Nordrhein-Westfalen fortelles at gutter i alderen ni til femten år overnattet i presteboligens gjesterom eller sammen med presten i telt under ferieleir. «Som oftest hadde han lagt seg hos dem i sengen, kjælt med dem og berørt kjønnsorganene deres. Dette hisset ham opp erotisk, og flere av barna hadde følt det stive lemmet mot baken. Til analsamleie var det ikke kommet, men mange gutter hadde måttet tilfredsstille ham med hånden eller se på at han onanerte.» Noen av disse ofrene var misbrukt hver andre til tredje uke over et tidsrom på sju år. Wehren ble til sist stilt for retten. Dommen lød på ett års betinget fengsel. Han sonet aldri, og det er uvisst om Wehren, som døde i 2011, ble fratatt sitt embete.

«Mange gutter hadde måttet tilfredsstille ham med hånden eller se på at han onanerte.»

Typiske følger for ofrene er forskjellige psykosomatiske plager av typen angst, hudutslett, nervøsitet eller hjerteproblemer. Kirkens hyrder har sjelden viet dette oppmerksomhet. Som det viser seg gjennom all tilgjengelig dokumentasjon: Tvunget sølibat og doktrinært innpodet fornektelse av en naturlig seksualitet har ført til fortrengt seksualdrift og fristelsene ved «forbuden frukt». En ond sirkel oppstår når fortrengningen utvides til fortrengning av eget ansvar, paret med avsondretheten fra samfunnet for øvrig og forestillingen om egen suverenitet. Dette idébyggverket har resultert i en syndorientert religion, der det å kjempe for de uskyldiges rett har blitt erstattet med bønn for de skyldiges frelse.

Det finnes rundt 1,3, milliarder katolikker i verden, mennesker som søker svar på grunnleggende eksistensielle spørsmål og som nærer håp om en forsonende rettferdighet. Forskeren Thomas Großbölting konkluderer i tråd med god ‘la-tvilen-komme-tiltalte-til-gode’-praksis: «Det spørs om og hvordan et sånt håp kan finne et hjem i de kirkelige strukturer.»

Avatar photo
Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Du vil kanskje også like