Bestill sommerutgaven her

Framstilt som solidaritetsaksjoner

Marielle Leraand
Tidligere nestleder i Rødt.
KRIG / I den pågående konflikten mellom Russland og Vesten i Ukraina har sosialdemokrater, sosialliberale og grønne politikere vært blant de ivrigste tilhengerne av krigs- og konfrontasjonspolitikk. Og når «solidaritet» blir et middel for krigshisserne, kan den politiske høyrefløyen bli en strategisk alliert.

Er det sant at vi ser tendenser til at den radikale venstresida oftere finner sammen med deler av høyresida i politiske konflikter, slik at vi kan si at den såkalte hesteskoteorien har noe for seg? Ja, det gjelder langt fra alle, og heller ikke de fleste politiske konflikter, men det gjelder på noen områder. Et av områdene det dreier seg om, er det aller viktigste av alle politiske spørsmål: spørsmålet om krig og fred.

Arbeiderbevegelsens antikrigsstrategi

Historisk har spørsmålet om krig og fred vært et av de mest definerende skillene mellom høyre og venstre. Den radikale arbeiderbevegelsen har fra begynnelsen vært knyttet til tanken om at krig mellom nasjoner er et onde som bør stoppes ved at arbeidere på begge sider nekter å slåss mot hverandre, og om de blir gitt ordren om å skyte, heller skyter sine egne offiserer enn å skyte på andre arbeidere på den andre sida av grensa. På motsatt side oppsto de høyreekstreme ideologiene fascisme og nazisme i kjølvannet av første verdenskrig som uttrykk for den ekstreme motsetningen til dette. For høyreekstremistene var krig ikke bare et akseptabelt middel for å ivareta nasjonens interesser i konflikt med andre, slik det var i tradisjonell borgerlig tenkning på den tiden. For høyreekstremismen var mobilisering av nasjonen i krig også et romantisk mål i seg selv.

Selv om moderate sosialdemokrater svek arbeiderbevegelsens antikrigsstrategi på begge sider under første verdenskrig, og selv om de fleste sosialdemokratiske partier støttet NATO under den kalde krigen, var det likevel i sentrum-venstre at venstreradikale oftest kunne finne gehør for nedrustning og avspenning.

Retorikkens falskhet

Dette endret seg etter avslutningen av den kalde krigen. Rett nok var Tony Blair og britiske Labour nokså alene blant historiske sentrum-venstrepartier i sin entusiastiske støtte og deltakelse i angrepskrigen mot Irak i 2003, men både under den forutgående NATO-krigen mot Jugoslavia i 1999 og i den pågående konflikten mellom Russland og Vesten i Ukraina har sosialdemokrater, sosialliberale og grønne politikere vært blant de ivrigste tilhengerne av krigs- og konfrontasjonspolitikk.

For høyre-ekstremismen var mobilisering av nasjonen i krig også et romantisk mål i seg selv.

En forklaring er trolig at flere av krigene etter at den kalde krigen ble avsluttet, har blitt framstilt som solidaritetsaksjoner, hvor målet ikke er å fremme egen nasjons interesser, men å hjelpe mennesker i nød. For dem som har tilgang til nok informasjon, er det ikke vanskelig å se inkonsistensen og dermed falskheten i denne retorikken.

For eksempel har Vesten insistert på å skulle kunne intervenere militært for å støtte en befolkningsgruppes rett til selvstyre og en motstand mot det sittende regimet i Syria, samtidig som det insisteres på respekt for prinsippene om ikke-innblanding og respekt for eksisterende grenser i dagens pågående konflikt i Ukraina. Under ligger de samme gamle interessene om å øke statens kontroll og innflytelse over andres landområder og ressurser – som lå til grunn for kolonitiden og første verdenskrig.

#Propaganda virker imidlertid, og for de brede folkemassene som ikke har anledning eller energi til å lete fram informasjon og analysere inkonsistens som ikke blir kommunisert, er det lettere å tro på at verden faktisk er slik den framstilles i media. Derfor virker propagandaen slik den var tenkt overfor godtroende sentrum-venstrefolk som entusiastisk støtter opp om elitens krigsplaner.

Høyresida

Samtidig protesterer de som tenker i tradisjonelle høyrebaner, og tar til lyd for at vi heller må ta hånd om våre egne problemer enn å bruke skatten til å gi et annet land store mengder avanserte våpen gratis.

Langt fra alle på høyresida er imidlertid slike «fredsduer», noe vi ser tydelig i den høyrepopulistiske polske regjeringa, som er blant de mest krigerske i EU og NATO. Men samtidig er den tilsvarende høyrepopulistiske ungarske regjeringa den som i motsetning til enkelte sentrum-venstreregjeringer legger en demper på EUs sanksjonspolitikk og som nekter våpenleveranser til Ukraina gjennom eget territorium.

Godtroende sentrum-venstrefolk støtter entusiastisk opp om elitens krigsplaner.

I USA er de mest toneangivende stemmene mot stedfortrederkrigen mot Russland den ultraliberalistiske republikanske senatoren Rand Paul og den erkekonservative talkshowverten Tucker Carlson.

De sterkeste organisatoriske uttrykkene for krigsmotstand ser vi imidlertid fortsatt på venstrefløyen, blant annet i Green Party USA, som, i motsetning til de europeiske søsterpartiene, har beholdt den grønne bevegelsens opprinnelige venstreradikale politiske plassering.

På venstresida bør vi ikke la oss påvirke av dette. Venstresida har ikke nærmet seg høyrefløyens politikk og retorikk. Forklaringen er at det er sentrum-venstre som har blitt pådriver for en krigsiver som tidligere var et kjennetegn på ytterste høyre. Det er de krigsivrige sentrum-venstrepolitikerne som har grunn til å skamme seg over dette nye politiske mønsteret.

Det at også folk på høyresida kan være mot krig, er alltid bare bra. Når begrepet «solidaritet» gjøres til et våpen for krig, kan slike «egoister» bli nyttige allierte i fredskampen. Det bør vi ikke ha noen problemer med å forsvare.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Ikoniske malerier og fotografier

Forbilleder: I offentlighedens Latinamerika blir uafhængighedsheltene Bolívar og San Martin eller Che Guevara og Evita, gjennom malerier og fotografier enten forgudet eller satanisert. Denne bogen ser nærmere på hvorfor.

Permanent undtagelsestilstand

ESSAY: Strømmen går, valutakurser fluktuerer, brødpriser eksploderer, brændstof forsvinder. Det er også stadige spor efter eksplosjonen. Alligevel formår Beiruts hårdtprøvede borgere gang på gang at finde fodfæste i kaos. Og kaosset er medvirkende til Beirut aldrig bliver en pusse-nusse-by.

Muslimske eliter, maktutøvelse og terror

AFRIKA: Hva kan en bok si om Boko Haram eller den porøse grensen mellom dagens Kamerun og dagens Tsjad? Eller om det førkoloniale kongedømmet Kanem-Bornu?

Grænserne for vores levemåde

FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.

Agamben: Et brennende hus

FILOSOFI: Italienske Giorgio Agamben beskriver og tenker andre forløp for vår tenkning enn dagens mer teknologisk nihilistiske viljedrevne produksjonsparadigme. To bøker søker inn i andre muligheter enn den 'brannen' han mener vi befinner oss i. I dette essayet forsøker Astrid Nordang å bringe frem noe av dette kompliserte materialet.

Et godt liv uten stadig mer av alt

GRØNN VEKST: NY TID har her valgt å trykke et utdrag av boken Grønt manifest av vår faste kritiker. «Livskvalitet framfor veksttvang»: Tre små, men kraftfulle ord, som gir en nøkkel til endret retning på samfunnsutviklingen, der vår evige streben etter 'mest mulig' heller justeres til verdsettelse av 'tilstrekkelig'.

Endetidstanker

FILOSOFI: Mens postmodernismen innebar en eksplosjon, innebærer dagens posthume tilstand ifølge Marina Garcés en avvikling av alle muligheter – en implodering. Ja, er de håp vi i dag klamrer oss til, bare markedstilpassede behov for håp?

Camille, Hannah, Lisa, Pauline og Flora

KVINNER: Kunst som er utført av menn, vies rett og slett mer oppmerksomhet: i samlinger, i utstillingsprogrammer, i kunstlitteraturen, i kunstmarkedet. Men hva med den store mengden kvinnelige kunstnere gjennom de siste 500 årene?

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.