Bestill sommerutgaven her

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Forskeren sies å søke objektivitet og sannhet. Men forskeren lærer å tilpasse sine problemstillinger og konklusjoner til hva myndigheter og ledelse forventer, og det på tross av at akademisk frihet er lovfestet i Norge med «frihet til å uttale seg offentlig», «frihet til å fremme nye ideer» og «frihet til å velge metode og materiale». I dagens samfunnsdebatt synes ytringsfrihet å dreie seg om retten til å fornærme noen med en annen etnisitet eller religion. Men ytringsfrihet burde dreie seg om retten til å granske makt og samfunn. Min erfaring er at muligheten til å si noe som forsker har blitt mer innsnevret i de siste 20 årene. Hvordan havnet vi her?

Dette er min fortelling som forsker.
. . .

Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO. Se også wikipedia, hos PRIO, samt en bibliografi på Waterstone

Relaterte artikler