Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen
Forfatter: Trond Skaftnesmo
Forlag: Paradigmeskifte forlag (Norge)

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Det er mange år siden jeg kjente lukten av svett gymsal og så nervøse medelever som sto på rekke og rad for å bli vaksinert med BCG-vaksinen mot tuberkulose. Der jeg bodde, var ikke vaksineskepsis noe stort tema på 70-tallet. Møt opp, ta vaksine, ferdig.

Den som i dag stiller skeptiske spørsmål om nye vaksiner, havner sporenstreks i samme kategori som konspirasjonsteoretikere og folk med foliehatt som tror jorden er flat og månelandingen en bløff. Skyttergravene er større og dypere enn noensinne, og få orker å stå på sidelinjen med en forsiktig pekefinger i været og spørre: Er dette trygt?

Forfatter, filosof og antroposof Trond Skaftnesmo tør å stille spørsmål. Han undersøker gjerne synspunkter som strider mot vedtatte sannheter og ble upopulær med boken Folkefiender (2012) om de tre omstridte forskerne Andrew Wakefield, Olle Johansson og Arpad Pusztai.

Skaftnesmo: VaksinetvangMed boken Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen stikker han spørrende hånden inn i nok et vepsebol, uten å legge skjul på sin underliggende skepsis mot myndigheter og legemiddelindustri. Den kildespekkede boken, 334 kilder av varierende kvalitet for 265 sider, var nesten ferdigskrevet da koronapandemien brøt ut. Boken bærer preg av dette, den handler mest om vaksiner mot kjente sykdommer som meslinger, kikhoste og influensa og vaksineprogram som angår barn – og lite om dagens koronavaksiner.

- annonse -

Til gjengjeld er Skaftnesmos bok god på global tvangsproblematikk: Mister vi nå en rekke av de frihetene vi har hatt?

«En bølge av vaksinetvang»

Et av denne bokens hovedpoeng er at det er en «global bølge av vaksinetvang». Du risikerer sanksjoner av ulike slag hvis du ikke tar vaksiner eller nekter å la dine barn vaksineres (les også egen sak om Smittesporing og overvåkning). På bokens side 18: «Staten kan true med å ta fra deg barna dine. Eller barna kan vaksineres på skolen uten din viten og vilje. Dette skjer i USA.» Kilden (#4 i boken) til denne påstanden oppgis som Jefferey Jaxen i The Highwire 23. juni 2019 – men er ikke å finne med Highwires egen søkemotor (men Google finner den). Highwire har rikelig med vaksineskeptiske videoer av Del Bigtree – som er en av produsentene bak filmen Vaxxed. From Cover-Up to Catastrophe (2016) og en del av «Vaccine Risk Awareness Movement».

Men stemmer påstanden om USA? Da NY TID sjekker hos amerikanske CDC (Center for Disease Control), opplyses det at hver delstat har egne lover og bestemmelser om vaksinering av barn. En stikkprøve hos myndighetene i New York City gir tilgang til et skjema med avkrysninger for hvilke vaksiner man ønsker å frita barnet for. Det høres jo ut som man har en viss frihet, men hvis barnet ikke vaksineres, kan det ekskluderes fra skolen med mindre det har påvist immunitet.

Neste eksempel fra Vaksinetvang er Australia med sitt «No Jab, No Pay»-prinsipp. Familier risikerer å ikke få tilgang til offentlige støtteordninger hvis de nekter å la barna gjennomgå det obligatoriske vaksineprogrammet – som blant annet inneholder vaksiner mot difteri, polio og meslinger. Men da NY TID sjekker, finnes det faktisk fritak – hvilket ikke nevnes i boken. Informasjonen er tilgjengelig på offentlige nettsider: Man kan få fritak hvis en godkjent lege bekrefter at det finnes medisinske kontraindikasjoner (man kan bli syk av vaksinen) eller om man har en «naturlig immunitet» mot sykdommen.

Covid-19 exit vaksine
(Ill. Tjeerd Royaards, www.libex.eu)

Var det vaksinen eller bedre hygiene?

Skaftnesmo gjennomgår ulike barnevaksiner og -sykdommer – som eksempelvis meslinger – historisk og detaljert i boken. Bokens historiske del har et tankevekkende poeng med at dødeligheten falt kraftig før vaksiner og antibiotika kom. Men vaksinene fikk æren, selv om det like gjerne kan ha vært rent drikkevann og bedre hygiene som hindret smittespredning – av eksempelvis skarlagensfeber, som forårsakes av en bakterie. Skaftnesmo henter her grafer og eksempler fra boken Dissolving Illusions: Disease, Vaccines, and The Forgotten History (2013) av legen Suzanne Humphries og Roman Bystrianyk, som har forsket på sykdomshistorie. Humphries er indremedisiner, homeopat og initiativtaker til en vaksinekritisk organisasjon.

I USA – som Skaftnesmo ofte refererer til – er det skepsis til obligatoriske vaksiner også fra legehold. Boken siterer et brev fra den amerikanske legeforeningen AAPS, sendt til senatet 26. februar 2019: «Risiko/nyttevurderinger må gjøres av pasient og lege, ikke påtvinges av myndighet», og «vaksiner er hverken 100% sikre eller 100% effektive». Legeforeningen skriver også at pasienter og foreldre har rett til å avvise vaksinasjon (selv om de ved smitte kan settes i karantene), og de er også bekymret for interessekonflikter. «Personer som ikke er vaksinerte og som ikke er eksponert for sykdom utgjør ingen åpenbar risiko», står det avslutningsvis.

Oppsiktsvekkende fullmaktslov i Danmark

Boken nevner en lang rekke land som har innført offentlige tvangstiltak og aggressive metoder for både overvåkning og straff. I kapitlet «Koronakrisen og den globale politistaten» kan vi lese at i Danmark ble en oppsiktsvekkende fullmaktslov vedtatt allerede i mars 2020 på grunn av covid-19. Den varer til mars 2021 før fornyelse og lyder ifølge boken slik: «Borgere som ikke vil la seg teste eller vaksinere (når den tid kommer) kan bli idømt bøter eller fengsel. […] Det ligger innenfor lovens rekkevidde at folk kan tvangsvaksineres.» Skaftnesmo henviser til en artikkel i Berlingske Tidende.

Da NY TID sjekker hos Folketinget i desember, står det i danskenes vedtatte lovendringer ganske riktig i paragraf 5 at: «Sundheds- og ældreministeren kan påbyde enhver, der lider af en alment farlig sygdom, eller som formodes at kunne være smittet med en sådan: 1) At lade sig undersøge af en sundhedsperson. 2) At lade sig indlægge på et sygehus eller i anden egnet facilitet. 3) At lade sig isolere i en egnet facilitet.» Man kan altså hverken nekte legeundersøkelse eller innleggelse på sykehus eller «annen fasilitet».
Så hvordan skal dette håndheves?

Paragraf 5, 2. ledd beskriver at man kan «iværksætte tvangsmessig behandling hvis isolasjon ikke er tilstrekkelig […]» og 3. ledd at «Sundheds- og ældreministeren kan efter forhandling med justitsministeren fastsætte regler om politiets bistand ved anvendelsen af beføjelserne i stk. 1 og 2, herunder om politiets bistand ved gennemførelse af påbud om undersøgelse, indlæggelse eller isolation og tvangsmæssig behandling». Motvillige danske borgere kan faktisk få politiet på døren hvis undersøkelsen skal håndheves – helseminister og justisminister må bare ha en liten prat først.

Men det ble bråk. Danskene foreslo i desember 2020 å fjerne tvangsbestemmelsene om vaksinering i loven.

Sverige og Norge

I Sverige er man litt mer forsiktig. Den midlertidige pandemiloven ble debattert heftig før jul. Regjeringen ville ha hastebehandling av en ny pandemilov og ønsket en lovhjemmel for krisehåndtering i fremtiden, meldte Stefan Löfven på en pressekonferanse. En komité skal se på saken. Folkhälsomyndigheten har fått vaksinen, som tilbys befolkningen – spesielt «risikogrupper» som defineres som eldre med hjemmesykepleie eller sykehjemsbeboere, samt helsepersonell som arbeider med disse prioriteres ifølge Folkhälsomyndighetens hjemmeside. Vaksinen anbefales generelt «for alle over 18 år», men uten tvang eller sanksjoner.

Ifølge Skaftnesmos bok er obligatorisk vaksine for barn populært hos Frp og Arbeiderpartiet i Norge. Han refererer til «Vaksinering er ingen privatsak», som Frps Åshild Bruun-Gundersen skrev om barnevaksinasjonsprogrammet, og at Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 vedtok et forslag om et prøveprosjekt med obligatorisk vaksinering. «Tvangsvaksinering» er derfor ingen ny og fremmed tanke i vaksineprogrammet. Men vil den få fornyet aktualitet for koronavaksinen etter hvert? Foreløpig er koronavaksinen frivillig i Norge – og oppslutningen blant folk er høy.

(Ill. Oguz Gürel. Se www.libex.eu)

Vaksineringen i ujevnt tempo

Etter boken Vaksinetvang gikk i trykken, har mye skjedd: Smitten øker, synker, flater ut. Øker igjen. Flere vaksiner har blitt hastegodkjent og blitt tatt i bruk. Viruset har mutert med ekstra smittsomme varianter i England og Sør-Afrika, melder NRK. Disse mutasjonene har også nådd oss. Mye av innholdet i nevnte bok oppleves derfor som utdatert, da en leser vil savne mer oppdatert koronarelatert informasjon.

EU-kommisjonen EMA ga grønt lys til Pfizer/Biontech-vaksinen Comirnaty, den første vaksinen for EU og Norge. Første leveranse til Norge kom i romjulen, og vaksineringen startet like etter men i et overraskende tregt tempo. Når denne omtalen oppdateres snart to måneder etter, 22. februar 2021, er 290 321 personer vaksinert med første dose. Til sammenlikning har svenskene vaksinert 585 843 personer (pr. 19.2, første dose) mens i Storbritannia, som startet vaksineringen 8. desember, er nå 12 844 193 personer vaksinert, av dem har 487 697 fått sin andre vaksinedose – et totalt antall satte vaksinedoser på 13 331 890 ifølge britiske helsemyndigheter (NHS, 14.2.21).

Tyskerne ville med andre ord brukt tre dager på å sette like mange doser som vi har klart på to måneder, skal vi tro statistikken.

Andre land fremviser høy vaksinasjonseffektivitet sammenliknet med oss. I Tyskland ble det oppført enorme vaksineanlegg: I Berlins Velodrome ble det satt opp 75 båser for å vaksinere 20 000 berlinere hver dag i seks uker – noe som tilsvarer rundt 10 prosent av byens innbyggere (ifølge The Economist, 12. desember). Ifølge Statista.com i februar 2021 har tyskerne fått utført 139 128 vaksineringer hver dag siden de startet i slutten av desember. Tyskerne ville med andre ord brukt tre dager på å sette like mange doser som vi har klart på to måneder, skal vi tro statistikken.

Vaksinestudier

I Danmark, Sverige og Norge har vaksineskepsisen fått liten plass, bortsett fra enkelte aviskommentarer som denne fra Hans Husum, distriktslege i Finnmark. Ville skepsisen vært mer utbredt med noe mer informasjon lett tilgjengelig? Som det at disse vaksiner generelt ikke testes som andre legemidler, der kontrollgruppen får et uvirksomt og nøytralt middel (placebo): Skaftnesmo skriver i Vaksinetvang at i vaksinestudier brukes andre vaksiner som kontroll (som fjorårets influensavaksine) eller virksomme stoffer (adjuvanter). Som kilde oppgis Institute of Medicine i USA, som hevder at vaksinestudiene er inadekvate for å konkludere om bivirkninger – grunnet små observasjonsgrupper, svært kort observasjonstid (fra 4 til 42 dager) og at de ikke benytter et reelt placebo.

Men for ordens skyld, da NY TID sjekker: Pfizers kliniske protokoll oppgir å ha benyttet saltvannsoppløsning som placebo (side 41) i tidlige studier. Samtidig har Folkehelseinstituttet (FHI) bekreftet at observasjonstiden for koronavaksinen er kortere enn ved andre vaksiner.

Koronavaksinene er utviklet i rekordfart. De som kom først til Norge – som Comirnaty (BNT162b2) fra Pfizer/Biontech – er ikke basert på liknende virus som en sesonginfluensavaksine. Dette er RNA-vaksiner som inneholder en kopi av en bit av arvematerialet fra et koronavirus der kroppens celler programmeres til å produsere et molekyl maken til det som utgjør «piggene» på virusets overflate. Slik at kroppen selv lager vaksinen.

På Helsenorge.no – der Folkehelseinstituttet (FHI) er en av kildene – står det at «vaksinen vil være grundig testet og godkjent før bruk». FHI-direktør Camilla Stoltenberg gjentar budskapet: «For vaksiner er målet alltid at befolkningen skal få den beskyttelsen de trenger uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger. En vaksine blir godkjent bare dersom nytten vurderes som større enn risikoen. Sannsynligvis vil koronavaksiner i første omgang få en betinget godkjenning. Det betyr at godkjenning gis før man har langtidsdata om effekt og bivirkninger.»[redaksjonens uthevelser]

Pandemrix: «den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid».

Pandemrix og risiko

Nytteverdien av koronavaksinen hører vi om: «Dette er en frigjøringsdag, for å frigjøre oss fra dette viruset. Når vi har en vaksine, kan vi ta hverdagen tilbake igjen», sa Erna Solberg da hun introduserte vaksineringen søndag 27. desember. I starten på mars er vi fortsatt et stykke unna hverdagen før pandemien.

Men hva er risikoen? Kliniske forsøk forteller om milde bivirkninger som muskelsmerter, hodepine, kvalme og feber/kuldefølelse ifølge faktablad hos FDA. Men kan man være trygg på at man ikke risikerer narkolepsi eller kronisk utmattelsessyndrom (ME) som ved Pandemrix-vaksinen?

Her kunne boken med fordel gått i dybden på omfanget av Pandemrix-skadene. Dette er jo ikke noe nytt. 1,9 millioner nordmenn ble i 2009 vaksinert med den nyutviklede og uprøvde vaksinen Pandemrix (H5N1) utviklet av GlaxoSmithKline (GSK). Vi vet nå at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utbetalt nærmere 350 millioner kroner i erstatning (pr. 2019). NPE har fattet vedtak i 737 saker. 151 personer har fått medhold, 38 saker er fortsatt under behandling. Flertallet (586) har fått avslag. Hovedtyngden av sakene gjelder narkolepsi og ME.

Pandemrix var tilsatt adjuvans (tilsetninger som gjør vaksinen mer effektiv), noe tyske kritikere i 2009 fremhevet som en «mulig assosiert økt fare for bivirkninger», ifølge et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening (TNL); Skepsisen økte da Der Spiegel rapporterte at den tyske regjeringen hadde sikret seg 200 000 doser av en alternativ vaksine (Celvapan) uten adjuvans.

I kjølvannet av Pandemrix-søksmål mot GSK viste nye analyser blant annet 9,6 ganger økt frekvens av alvorlige bivirkninger og 6,2 ganger økt frekvens av dødsfall i disfavør av Pandemrix når den ble sammenliknet med to tilsvarende adjuvansfrie vaksiner. Bivirkningene omfatter bl.a. anafylaksi [allergisk sjokk, red. anm.], ansiktsmuskellammelser, Guillain-Barré syndrom og krampeanfall, står det i innlegget hos TNL.

Gir myndighetene denne gangen nok informasjon om risiko og bivirkninger for at befolkningen vil kunne ta et informert valg? Og er alle koronavaksiner uten adjuvans?

Legemiddelselskaper utbetalte 7,5 millioner kroner til helsepersonell som ikke har gitt samtykke til at honorarer offentliggjøres.

Økonomiske bindinger

Skaftnesmo har satt seg inn i «Big Pharma» og dens hemmelighold, påvirkningskraft og erstatningssaker i USA. Men la oss legge til hva som ble påpekt i nevnte kronikk i TNL (mai 2019): «Året etter svineinfluensautbruddet beskrev British Medical Journal hvordan fagpersoner med økonomiske bindinger til farmasøytisk industri med interesser i produksjon av vaksiner og antivirale legemidler ble brukt som sentrale premissleverandører av helsemyndighetene i en prosess som var alt annet enn transparent», skriver forfatterne, professor Elling Ulvestad (avdelingssjef for mikrobiologisk avdeling på Haukeland, spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin), og Lars Slørdal (spesialist i klinisk farmakologi og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege ved St. Olavs Hospital). De to uttrykker bekymring for at norske politiske myndigheter overveier å gjøre influensavaksine obligatorisk for helsepersonell.

Ulvestad og Slørdal skriver også om hvordan regjeringspartiene motsatte seg obligatorisk offentliggjøring av interessekonflikter, der helsepersonell ville blitt tvunget til å være åpne om honorarer fra legemiddelindustrien. Skaftnesmo kunne således brukt flere eksempler fra Norge for å synliggjøre problematiske bindinger. Eksempelvis skrev Dagens Medisin i 2019 at legemiddelselskaper utbetalte 7,5 millioner kroner til helsepersonell som ikke har gitt samtykke til at honorarer offentliggjøres.

Vi mangler ikke bare informasjon om selve vaksinen, men også innsyn i hvem som eventuelt har økonomiske interesse av at folket vaksineres. Dette skaper også skepsis i tillegg til eksempler som Pandemrix.

I forkant var «alle» begeistret for Pandemrix-vaksinen.

FHIs overlege Preben Aavitsland kalte i 2012 Pandemrix «den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid». I forkant var «alle» begeistret for Pandemrix-vaksinen. Legemiddelverket ber nå folket om hjelp med rapportering av eventuelle bivirkninger etter koronavaksinen. Og FHI melder jo: «Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste milde og forbigående.»

I Vaksinetvang kan man lese om en rekke kjente og utprøvde vaksiner og deres bivirkninger, dessuten deres varierende effekt: Eksempelvis er en vanlig influensavaksine lite effektiv, siden viruset muterer hvert år – vaksinen produseres jo før utbruddet. I perioden 2004–2019 var vaksinen 60 prosent ineffektiv i gjennomsnitt, ifølge utregninger fra Children’s Health Defense, der Robert F. Kennedy jr. er engasjert. Pfizer har på sin side allerede hevdet at deres koronavaksine er mer enn 90 prosent effektiv.

Vil den vaksinerte fortsatt kunne være smittebærer? Hvor lenge er man immun?

Følelser og vitenskap

Følelsene rundt vaksinen er sterke. Da 90 år gamle Margaret Keenan fikk Englands første vaksinestikk, tørket den britiske helseministeren en tåre i beste sendetid. Mediene her hjemme fulgte første vaksinestikk fra sykehjem til sykehjem. Og dagspressen i Norge har daglige vaksinenyheter med krigstyper: Hvor står du i vaksinekøen, hvem får vaksinen først av eldre eller helsepersonell, og liknende saker som hausser opp stemningen i takt med regjeringens hyppige pressekonferanser om endrede koronatiltak og nå i mars, omfordeling av vaksinedoser. Man spør ikke om du skal vaksineres, men når.

Følelsene er like sterke hos vaksinemotstanderne, som kjemper mot offentlige vaksineprogrammer. I tre episoder på SVT har den ferske dokumentarserien Vaccinkrigarna fulgt svenske og amerikanske vaksinemotstanderes bevegelser fra innsiden.

En rød tråd i Vaccinkrigerna er at motstanden baseres på følelser. Småbarnsforeldre er engstelige, eller som en svensk mor uttrykker det: «Det er unaturlig med sprøyter på min lille sønns kropp.» Hun «får ikke svar» fra helsevesenet og søker derfor informasjon i lukkede Facebook-grupper og andre steder, der den private og personlige opplevelsen er bevis godt nok.

Spørsmål av typen: «Hvis det virkelig er slik, hvorfor er ingen blitt oppmerksom på dette?» blir avfeid og besvart med: «Enten tror du på det folk har opplevd, eller ikke.» Et kritisk spørsmål blir det samme som å angripe menneskers tro og sorg over å ha mistet en sønn eller datter. Bevegelsen blir nærmest uangripelig.

Men samtidig synes vitenskapen rundt vaksinen å stå svakere enn følelsene – og kan være vanskeligere å kommunisere. Tilbake til koronavaksinen: «Vi skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har slik at alle selv kan ta et informert valg», skriver FHI under tittelen «Informert valg» samme uke som de første vaksinesprøytene ble satt.

Men hvilken effekt? Og hvilket informert valg? Vi har jo ikke all informasjon. Når kommer den? Ingen vet om det følger med alvorlige bivirkninger om noen måneder. Eller år. Ingen ytrer reell skepsis til koronavaksinen fra offentlig hold, man anbefaler vaksinering.

Frykten for bivirkninger oppgis som hovedårsak til at mange ikke vil vaksinere seg.

Frykt for bivirkninger

Kan man forvente at den jevne nordmann finner frem til vaksinestudier og -forsøk (og tilleggene med tallmaterialet) til dem, og skjønner hva de betyr?

Og hvor effektiv er koronavaksinen? Vil den vaksinerte fortsatt kunne være smittebærer? Når kan man leve som normalt og droppe ansiktsmasken – etter vaksinedose nummer to, eller senere? Hvor lenge er man immun – og hvor mange oppnår ikke immunitet? FHI skrev (21. desember) at «Når vaksinene blir godkjent vet vi at de gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer». Hva er ‘akseptabelt’?

Og hvilken kontroll har vi med vaksinene? Skaftnesmo skriver at vi har å gjøre med en virusfamilie det aldri har vært laget en godkjent vaksine for, og at koronavaksinen fra Moderna [og Pfizer, red.anm.] er utviklet med genterapeutiske metoder. I mai 2019 sendte regjeringen ut et høringsnotat om endringer i bioteknologiloven (om eggdonasjon bl.a.) der det foreslås at vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet blir unntatt bioteknologilovens reguleringer. Hensikten skulle være å harmonisere våre lover med EUs regelverk, noe boken også nevner.

I Stortingsproposisjon 34 L støttes forslaget av Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Bioteknologirådet med flere. Den 26. mai 2020 ble det gjort vedtak til lov om endringer i bioteknologiloven: «Det er ikke knyttet usikkerhet til risiko ved vaksinene som skulle tilsi at det er behov for særskilte regler for bruken (…) Departementets forslag innebærer at det ikke vil kreves godkjenning av eller skriftlig samtykke til bruken av disse vaksinene etter bioteknologiloven». De nye vaksinene defineres derimot som legemidler, for som det står: «Vaksiner er en type legemiddel som skal oppfylle alle krav i legemiddellovgivningen for å kunne plasseres på markedet.». Er det uproblematisk?

HOPE-prosjektet har undersøkt hvor mange som vil vaksinere seg i ulike land. Manglende informasjon kan gi næring til både skepsis og vaksinemotstand. Frykten for bivirkninger oppgis som hovedårsak til at mange ikke vil vaksinere seg. Legg til skrekkhistorier om tidligere vaksiner, skepsis til pengedrevne legemiddelfirmaer og deres til dels skitne historikk og rettssaker – samt hemmelighold av økonomiske bindinger og konspirasjonsteorier. Da blir det vanskelig å forstå at hele 7 av 10 nordmenn svarer et rungende ja til å vaksinere seg. Er dette en informert beslutning de har tatt, eller er det håp?


LES VIDERE DEL 2:

Sporing og overvåkning – om reisepass, droner og obligatorisk testing


LES OGSÅ  forfatter Trond Skaftnesmos innlegg med korrigeringer til denne omtalen.


Saken er sist oppdatert: 11.3.21

Endringer/oppdateringer i denne omtalen etter publisering 1.1.2021:

5.1.2021: Tittelen endret fra “Vaksinetvang og den informerte beslutning” til “Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?”, hovedillustrasjon endret.
En lenke til artikkel hos The Highwire er lagt inn i avsnittet “En bølge av vaksinetvang”.

7.1.2021: “Danskene har i desember foreslått å fjerne tvangsbestemmelsene om vaksinering i loven” lagt inn på slutten av avsnittet om Danmarks pandemilov og presisering om at nåværende pandemilov varer til mars 2021 (det sto “ett år”).

10.3.2021 Ingress, avslutning og en del oppdateringer endret ihht vårutgaven av Ny Tid. Flere lenker lagt inn.

Illustrasjon øverst er tegnet av Firuz Kutal (www.libex.eu)

Iril Kolle
Kolle er redaksjonssjef i Ny Tid.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Mytologier / The Celestial Hunter (av Roberto Calasso)I Calassos fjorten essays befinner vi oss gjerne mellom myte og vitenskap.
Kina / Die lautlose Eroberung. Wie China westliche Demokratien unterwandert und die Welt neu ordnet (av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg)At Kina under Xi Jinping har utviklet seg i autokratisk retning, er kjent. Forfatterne viser hvordan effekten har spredt seg i verden for øvrig.
Nawal el-saadawi / Nawal El-Saadawi – in memorandumEn samtale om frihet, ytringsfrihet, demokrati og eliter i Egypt.
Nekrolog / Til minne om Nawal El-SaadawiKompromissløst talte hun makten midt imot. Nå er hun gått bort, 89 år gammel. Forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi skrev for NY TID fra juni 2009.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte