Privat foto: Marianne Bjørneboe til venstre, deretter Therese og Suzanne. Ellers Jens og Tone.

Hjemlengsel


Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Email: marianne.bjorneboe@wemail.no
Publisert: 7. september 2020

Ett år før min far døde, skrev jeg i dagboken «pappa er gammel». Han var 54 år og hadde nettopp kjøpt et hus på en øy i Vestfold. Med dette ønsket han både å «begynne på nytt» for å se fremover, og å «reise tilbake» til det han savnet fra sin barndom: saltvann, fiske og båtliv. Han hadde mange ganger gjennom livet søkt å finne «hjem», fysisk så vel som mentalt. I dette lå et håp om å finne ro. Som forfatter appellerte han i særskilt grad til unge mennesker og hørte slik «fremtiden til». Men også fordi han talte om en kommende verdensrevolusjon og en mer rettferdig tidsalder. Likevel hadde han en sterk åre av nostalgi. Jeg tenker på begrepet i dets …

Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn under om du har abonnement.

Innlogging

Abonnement kr 195 kvartal