(Galtung. Foto: Truls Lie)
Verdens første professor i fredsforskning, Johan Galtung er død, 93 år gammel. Dermed har Norge og verden mistet et menneske helt utenom det vanlige. Galtung har vært en aktiv, optimistisk, kreativ og positiv fredsarbeider i over 70 år. Allerede som 24-åring skrev han sin første bok, Gandhis politiske etikk. Den gangen satt han i fengsel for militærnekting. Ingen hadde systematisert Gandhis ikkevolds-strategier før Galtung og hans mentor økosofen Arne Ness tok fatt.
FNs hovedformål er å verne kommende generasjoner mot krigens svøpe. Få, om noen, har som Johan Galtung bidratt til å påvise mulighetene for fredsbygging.
Uttrykk som positiv fred og negativ fred; direkte vold, strukturell vold og kulturell vold; eller konfliktløsning i tre trinn: kartlegging, legitimering og brobygging.
Kompromiss eller fred? Johan var en urokråke for fred. Han har alltid forfektet utradisjonelle og til dels kontroversielle meninger i forelesninger, foredrag og i rundt 160 bøker om fredens mange fasetter. Mer enn 40 av bøkene er oversatt til andre språk. Boken Transcend og Transform er tilgjengelig på 25 ulike språk. Galtung har publisert mer enn 1700 artikler og bokkapitler og har i mange år skrevet ukentlige bidrag for Transcend Media Service-TMS, et nettsted for løsningsorientert fredsjournalistikk. Johan var en av ildsjelene bak opprettelsen av PRIO, Peace Research Institute Oslo. Han har vært gjesteprofessor ved et femtitalls universiteter, har 10 æresdoktorgrader og har mottatt flere æresprofessorater mellom 1975 og 2017. Han ble tildelt den alternative Nobelprisen Right Livelihood Award i 1987, og har fått mangfoldige utmerkelser bla. i Norge, Spania, USA, Kina og India.
Å løse en målkollisjon
Det er ikke konflikt som er farlig, men om vi prøver å løse en målkollisjon med vold. Mennesker er forskjellige, de har forskjellige mål. At mål kolliderer, er naturlig. Som den gode pedagogen han var, tegnet Johan enkle figurer på flipover-ark under forelesninger og foredrag. Resultatet? Uttrykk som positiv fred og negativ fred; direkte vold, strukturell vold og kulturell vold; eller konfliktløsning i tre trinn: kartlegging, legitimering og brobygging – er ikke lengre begreper bare for spesielt interesserte. Johan Galtung har gitt verden et helt begrepsapparat for å skape en fredskultur. Galtungs metode for fred innebærer å overskride en konflikt på kreativt vis: Å bringe inn et nytt element, et felles prosjekt, som kan føre til en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Alternativer til militær tankegang skapes med ord og begreper som kan settes opp mot strategitenkning fra krigsskoler verden over. Galtungs livsverk gir oss tilgang til et sett av teorier som viser hvordan konflikter kan transformeres uten bruk av vold.
The Art of Peace
Galtung var takknemlig for alt han lærte av sin samarbeidspartner og ektefelle – japanske Fumi. Ikke minst erkjennelsen av at vår vestlige ‘enten/ eller-tankegang’ – ‘Enten er du med oss, eller så er du mot oss’ er en farlig begrensning. Det finnes jo også ‘ingen av delene’ og ikke minst: både-og. Både-og framfor enten eller har vært Galtungs grunnleggende læresetning, både som lærer og som megler i mange konfliktsituasjoner verden over.
Mange betydningsfulle mennesker har fått stor anerkjennelse først etter sin død. Måtte det skje med Galtung og hans metode. Måtte FRED settes på timeplanen i skolen!
Han selv formulerer fremtiden for fredspraksis slik, i etterordet til boken The Art of Peace (2017):
For å bli bedre, konkurrer med deg selv, ikke med andre. Ikke bidra til et samfunn med vinnere og tapere.
Fokuser på det positive. Fokuset, positivt eller negativt, er ditt valg.
Bruk dialog for felles leting etter bærekraftige løsninger. Spør: hvordan ser familien, skolen, landet, regionen ut, som du ønsker å være en del av? Var det bedre før? Hvor gikk det feil? Hva er det verste som har skjedd? Det verste som kan skje?
Konflikthygiene
Med konflikthygiene kan vi komme langt. Leger har delt kunnskap om å vaske hendene og pusse tenner som hygiene; tiden er moden for konflikthygiene. Det å lære folk å selv ta vare på helsen sin har brakt oss lenger enn avanserte medisiner og kirurgiske inngrep.
Et langt liv viet til uavlatelig arbeid for fred med fredelige midler er slutt. Galtungs innsats har bidratt til at delmål har blitt nådd. Mennesker over hele verden har latt seg inspirere av fredsprofessorens tanker, og ikke minst handlinger.
Det 21. århundre kan se at krig blir avskaffet – akkurat som slaveriet ble avskaffet i det 19. århundre og kolonialisme i det 20. Selv om det fortsatt finnes elementer av slaveri og kolonialisme i verden, er det ikke lenger aksepterte sosiale institusjoner.
Måtte Johan Galtung, grunnleggeren av den akademiske disiplinen ‘fredsstudier’, få rett! Vi er mange som er fast bestemt på å holde liv i fredsgnisten han tente i oss.
Johan, vi lyser FRED over ditt minne.
Urban er forfatter av boken Galtungs metode for fred – fredsforskerens liv, teorier og innflytelse. Hun er rådsmedlem i Hardangerakademiet for fred, utvikling og miljø.
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
