Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Trangen til å bli sett og anerkjent

Aleksander Huser
Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Succession
Regissør: Jesse Armstrong
(USA)

FIKSJON / Stridighetene i mediemogulfamilien om konserntronen tilspisser seg ytterligere i HBO-serien Succession, som på imponerende og medrivende vis evner å ta pulsen på samtiden og storkapitalistisk forretningsvirksomhet på sitt mest brutale.

It took me a few episodes to get properly into the HBO series Succession , since the whole character gallery is so strikingly unsympathetic. But gradually this became part of the fascination itself.

Succession is admittedly no solitary swallow in that sense. In the so-called new golden age of TV drama, which largely started with HBO’s The Sopranos (although Six Feet Under and Sex and Single Life from the same channel will also have their share of credit), several prominent series have almost competed to have them most unsympathetic and morally dubious main characters. Tony Soprano from The Sopranos has his appealing character traits, but can also be said to be a violent sociopath. Although Breaking Bad ‘s protagonist Walter White is first portrayed as a conscientious and cancerous family father, this series develops into a portrait of a psychopath – while “charming asshole” is an apt description ofMad Men ‘s marketing genius and women’s magnet Don Draper.

Also in terms of quality, Succession deserves to be compared with all these series. At the same time, one can draw thematic lines back to American soap operas such as Dallas , The Dynasty and Falcon Crest .

A vulgar royal house

Succession is about a fictional media mogul family in the United States, with all that entails of power struggles, intrigue and desire to take over the throne in the group. The question of the succession becomes highly topical when the aging patriarch Logan Roy is hit by blows at the beginning of the series. However, he gets on the road to recovery fairly quickly, and with this, the potential heirs – four adult children, who to a greater or lesser extent are involved in the family business – are thrown into ever-sharpening knives and uncertainty about their own position.

The series is not a “poor little rich” story.

The series will be loosely inspired by the real-life Murdoch family, about which series creator Jesse Armstrong first wrote an unrealized feature film script. But he is also said to have looked to the media magnates William Randolph Hearst (who was the source of inspiration for Orson Welles’ Citizen Kane ) and Robert Maxwell – as well as Britain’s Queen Elisabeth. The latter is not as sought after as it probably sounds, as the series’ Roy family in some way appears to be a kind of royal house in the Republic of the United States.

With their group Waystar RoyCo, they have enormous power and influence – not only because of the financial means the company possesses, but also through the media companies it owns. Since this is the world of America and big business, we are not talking about a refined and exalted form of royalty, but a vulgar, cynical and power-hungry financial nobility. Nevertheless, the family’s control over the media image provides opportunities to influence public opinion with a force that means that not even the president – in the series preferably referred to as the “raisin” – sits safely.

The pulse of the present

The current third season on HBO picks up the thread directly from the end of last season, where the perhaps not completely lost son Kendall Roy in practice declared war on the head of the family. As a result, internal family disputes are escalating several notches, in parallel with the group being threatened by acquisitions and a lack of new investors. Central to the action is also the scandal related to the company’s cruise business, which is now under investigation, and which includes both abuse of women and gross exploitation of guest workers.

The internal family disputes are being scaled up several notches, in parallel with the group being threatened by acquisitions and a lack of new investors.

Denne fortellingen om et knippe svært privilegerte mennesker evner på imponerende vis å ta pulsen på samtiden. Her er alt fra metoo-tematikk til skildringer av forstemmende lite uavhengig mediemakt, mens Kendall prøver å surfe på en sympatibølge i sosiale medier for sin offentlige dissidentstatus – med stor fare for å avkles som både narsissistisk og skinnhellig. Og om noen skulle mene at den hjelpeløse eldstesønnen Connors ambisjon om å stille som presidentkandidat virker i overkant parodisk, er det bare å minne om hvem som faktisk besatt denne stillingen inntil nylig. Succession er unektelig satirisk, men på ingen måte science fiction – og oppleves som langt mer relevant enn for eksempel den mer sensasjonalistiske norske serien Exit.

Nyanserikdommen

Succession følger som nevnt noen rimelig uspiselige karakterer, som vi like fullt får et følelsesmessig engasjement i. Dette skyldes ikke nødvendigvis vårt behov for innblikk i de rike og mektiges liv, men om nyanserikdommen og kompleksiteten disse rollefigurene er skildret med. Succession er nemlig også en historie om fire personer som har vokst opp med en ytterst krevende og dominerende far, og hvordan det preger dem. I dette ligger en betydelig mengde sårhet, uten at det er ment å unnskylde hva rollefigurene får seg til å gjøre.

The series is not a “poor little rich” story, but a study of the urge to be seen and recognized. It shows a life where everyone exclusively grinds their own cake, and where manipulation and trampling are natural survival strategies. And then, of course, it’s big business capitalism at its most brutal.

With its occasionally hesitant, but no less elegant balance between realism and biting satire, Succession is one of the smartest and most apt descriptions of recent years of how power is very much exercised in the world’s leading democracy.

New episodes of Succession Season 3 are released weekly on HBO Max (The review is
based on seven episodes).

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

En kærlighedsaffære med livets stof

MAT: Denne bog kan beskrives slik: «En fest af historier, poesi og kunst, der udforsker madkulturen i en tid med konvergerende økologiske kriser – fra den fortærende landbrugsmaskine til den genopbyggende gærende krukke.»

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

Utopiens glød

FILOSOFI: roblemet med en håbefuld optimisme er, at den ikke tager tidens klimakrise tilstrækkelig alvorlig og ender med at acceptere tingenes tilstand. Men findes der et håb og en utopi der gemmer på en skabende og kritisk kraft? NY TID ser her nærmere på tyske Ernst Blochs håbsfilosofi. For tyske Ernst Bloch må man genopdage den ild i vores konkrete erfaring der foregriber mulige fremtider i det virkelige her og nu.

Gjensyn med virkelighetens maskinrom

AGORA: Snaue 50 år etter publikasjonen av Anti-Ødipus av Gilles Deleuze og Félix Guattari har ikke verket mistet sin relevans ifølge det norske tidsskriftet AGORAs nye temanummer. Anti-Ødipus har snarere vist seg som en profetisk og høyt anvendelig begrepslig verktøykasse til granskningen av en finans- og informasjonskapitalistisk samtid. I dette essayet henvises det også til bokens påstand om at det ikke finnes noen økonomi eller politikk som ikke i høyeste grad er gjennomsyret av begjær. Og hva med det fascistiske der noen ledes til å begjære sin egen undertrykkelse som om det innebar frelse?

Selviscenesettelsen som kunstnerisk strategi

FOTO: Frida Kahlo var midtpunktet i en sofistikert internasjonal krets av kunstnere, skuespillere, diplomater og filmregissører. I Mexico var hun tidlig en tehuana – et symbol på en myndiggjort kvinne som representerer et annet kvinneideal enn det som er forankret i den tradisjonelle marianismo. Men kan vi også her se de kvinnelige stereotypiene ‘skjøge’ og ‘madonna’ i én og samme person?

Vi lever i en kollektiv drømmeverden

ESSAY: Bibelen, ifølge Erwin Neutzsky-Wulff: Testamentene i Bibelen er relatert til en «besynderlig blanding av babylonsk mytologi, myter, og historieforfalskning». For ham har ingen religion som kristendommen frembrakt like mange uhyrlige påstander, og ingen har i samme grad tatt det samme for innlysende sannheter. Neutzsky-Wulff behersker ti språk flytende og påstår at ingen ytre verden står i motsetning til den indre. Dessuten at med et såkalt subjektivt ‘jeg’ er vi fanger i et somatisk fengsel. Mulig å forstå?

Hvorfor spør vi alltid om grunnen til at menn begår voldsgjerninger, istedenfor å spørre hvorfor de ikke lar det være?

FEMICID: Drap på kvinner skjer ikke bare strukturelt og ikke bare ut fra kvinnefiendtlige motiver – de blir også i høy grad bagatellisert eller går ustraffet.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.