Ikke engang den respekterte og modige filmskaperen Spike Lee klarte å overvinne medienes sterke harme mot innflytelsesrike personer som tør å utfordre den offisielle historien om 9/11.
I løpet av tre dager, fra 23. til 26. august, gikk Lee fra standhaftig å forsvare sin beslutning om å inkludere «9/11-konspiratorikere» i sin totalt 8 timer lange HBO dokumentarserie NYC EPICENTERS 9/11–2021 ½, til å fjerne 30 minutter dedikert til spørsmål om tvillingtårnene og hvordan bygning 7 falt. Halvtimen var en del av den siste to timer lange episoden som var satt opp på sendeskjemaet kvelden for 20-årsjubileet for #9/11#.
Det var bare mediefolk som fikk se hele den uklippede siste episoden og som erklærte den for uegnet for publikum. Det er derfor ukjent for de fleste at halvtimen som er fjernet, inneholdt mye mer enn intervjuer med såkalte fringe architects (det var faktisk opptil ti arkitekter og ingeniører, alt fra en arkitekt av høyhus i San Fransisco til en stipendiat fra Society of Fire Protection Engineers).
Sensuren av Spike Lees dokumentarserie NYC Epicenters er en tragisk passende avslutning på de siste 20 årene.
Det var også intervjuer med etterlatte som mener at de ikke har blitt fortalt sannheten om 9/11 og drapet på sine nærmeste, utrykningspersonell og andre overlevende som var vitne til eksplosjonene. I tillegg var det rikelig med arkivopptak og radiosendinger der man kan høre redningspersonell rapportere om eksplosjoner. For ordens skyld: Også jeg ble intervjuet til dokumentarserien.
«Tilbake i klipperommet»
I stedet for å gjengi et fullstendig og nøyaktig bilde av halvtimen som nå er klippet bort, tok mediene tak i inkluderingen av «konspirasjonsgruppen» Architects & Engineers for 9/11 Truth og vår grunnlegger Richard Gage, som ifølge Slate-redaktør Jeremy Stahl «er ansvarlig for å fremme noen av de mest skadelige og langvarige løgnene om 9/11-angrepene».
Redaktør Stahls formuleringer var åpenbart ment å antyde at Richard Gage ikke tror på det syn han fremmer, men bevisst holder liv i en løgn for et eller annet formål som ikke tåler dagslys. Ingen seriøs journalist som har intervjuet Gage «flere ganger», slik Stahl hevder, kan med overbevisning hevde at Gage lyver. Det Stahl serverte, var propaganda, hvis uttrykkelige mål var å hindre millioner av seere fra å se den nevnte halvtimen av dokumentarserien.
Dødsstøtet for Lees forsøk på å omtale den kontrollerte rivningen av tvillingtårnene og bygning 7 ser ut til å ha vært Stahls gjengivelse av uttalelser som Gage har kommet med det siste året, der Gage har kalt koronapandemien «en bløff» og har kringkastet andre relaterte synspunkter om vaksiner og Bill Gates. Stahl antydet også at Gage er antisemitt – eller tolererer antisemittiske holdninger – siden Gage i 2012 lot en tilskuer foreslå at Mossad (israelsk etterretning) kunne være involvert i 9/11-angrepene, og han støttet det samme synet da det ble fremmet av en podcast-vert nylig.
Mindre enn 24 timer etter at Stahls artikkel i Slate ble publisert, kom nyheten om at Lee var «tilbake i klipperommet» og gjennomgikk den siste episoden i dokumentarserien på nytt. En dag senere kunngjorde HBO at halvtimen var fjernet.
Hvis Lee hadde noe å si i denne avgjørelsen, mistenker jeg at han klippet vekk denne halvtimen fordi han følte at han ikke kunne forsvare å beholde opptakene med Gage, og heller ikke brydde seg om det, og han hadde ikke tid til den omfattende redigeringen som ville ha vært nødvendig for å fjerne Gage, som var sentral i denne siste episoden.
Det kan være at ingen av de andre angrepene overrasket ham i det hele tatt. Den nåværende fortellingen er imidlertid at Lee kapitulerte for medienes fordømmelse av såkalte konspirasjonsteoretikere.
Propaganda, ikke journalistikk
I mange år har utallige publiserte artikler som omtaler teorien om kontrollert rivning, blitt slått ned på og forsøkt tilbakevist. Disse artiklene har enten ingen lenker til noen kilder, eller de har lenker til artikler fra Popular Mechanics fra ti år siden eller mer, eller de har lenker til selve rapportene og OSS (ofte stilte spørsmål) publisert av National Institute of Standards and Technology – som er omstridt av tusenvis av arkitekter, ingeniører og forskere. (Forresten, Lee og andre som bruker poenget med at en brann ikke er varm nok til å smelte stål, nevner dette fordi det var smeltet metall på Ground Zero, ikke fordi stålet behøvde å smelte for at bygningene skulle kollapse. Dette faktum, som med alt materiale som peker mot kontrollert rivning, har ikke blitt motbevist.)
En journalistvenn fra et seriøst nyhetsmedium fortalte meg nylig at hadde det vært et hvilket som helst annet tema, ville ikke bruken av artiklene i et populærvitenskapelig magasin som Popular Mechanics for å hevde at et argument var blitt tilbakevist, uten at egne undersøkelser var gjort, passert som legitim journalistikk. Men generelt, når det gjelder nyhetsrapportering av spørsmål rundt den offisielle historien om 9/11, snakker vi ikke om journalistikk, men om propaganda.
En kult av fornektere og propagandister når det gjelder å ta opp det som skjedde 9/11.
De siste 20 årene har faktisk de fleste mediene – i det minste de som har skrevet og rapportert om dette – avslørt seg som en kult av fornektere og propagandister med hensyn til å ta opp det som skjedde 9/11. Definisjonen av en kult er «rituell vedlikeholdelse av forholdet til en guddom, det hellige […]». I dette tilfellet er forholdet den offisielle historien om 9/11.
Dermed var medienes reaksjon både rask og grusom mot Lees positive fremstilling av dem som støttet teorien om kontrollert nedrivning, siden fremstillingen representerte en dyp trussel mot medienes rituelle vedlikeholdelse av historien.
Kontrollert rivning
Ikke bare var den fjernede halvtimen overbevisende, takket være Lees «ekstraordinære regissørstil» og hans inkludering av sympativekkende folk som Bob McIlvaine – som tror sønnen mistet livet i en eksplosjon da han gikk inn i det nordre tårnet. Men Lee selv er omtrent den mest skremmende budbringeren mediene kunne drømme om.
Lee er altså en mann som generelt er godt likt av et bredt tverrsnitt av den amerikanske befolkningen, både filminteresserte, sportsfans, fargede, progressive og så videre. Han kom nylig tilbake til USA etter å ha vært president for juryen på filmfestivalen i Cannes. Han har produsert og regissert dusinvis av filmer, mange av dem svært anerkjente. Og nå har han nettopp laget sju og en halv time som beskrives som en «sprudlende», «strålende», «gripende» dokumentar om covid-19 og 9/11.
Hvordan kan det ha seg at en mann som Lee har så sterk tiltro til at tvillingtårnene og bygning 7 ble tatt med sprengstoff at han ønsket å bruke de siste 30 minuttene av dokumentarserien til å utforske, om ikke forfekte, et slikt synspunkt?
Uten engang å kunne forestille seg muligheten for at Lee og dokumentardeltakerne kan ha rett, ble media tvunget til å bortforklare det hele: at Lee simpelthen gikk av hengslene et øyeblikk, han «fraterniserte med ‘Truthers’» i noe de beskriver som et «hobbyprosjekt» og nesten begår en «karrieredefinerende fornærmelse», ifølge The New Yorkers skribent Doreen St. Félix.
Fornektelsen av teorien om kontrollert rivning er så sterkt forankret i mediekulturen at en hel generasjon unge skribenter som St. Félix, som var åtte år gammel i 2001, ganske enkelt tar for god fisk at teorien har blitt tilbakevist – uten å vise nysgjerrighet, stille spørsmål eller bedrive seriøse undersøkelser. På et eller annet vis klarer de å se på kollapsen av bygning 7 uten noen tvil om at bygningen ble ødelagt av brann. Kraften fra 20 års propaganda er så sterk at intelligente mennesker som St. Félix gjør gjerningspersonene bak 9/11 en tjeneste – jeg vil anta uforvarende.
I lys av denne ubarmhjertige propagandamaskinen bør Lees intensjon om å gi talsmenn for rivningsteorien en stemme i 20-årsmarkeringen av 9/11 ses som et vitnesbyrd på millioner av timer med hardt arbeid som er nedlagt av titusenvis av aktivister de siste to tiårene, inkludert Architects & Engineers for 9/11 Truth. Lee kunne ha løftet budskapet til nye høyder og muligens skapt et vendepunkt i den 20 år lange kampen for sannhet og rettferdighet.
Men det var nesten for godt til å være sant. I det minste ser det slik ut for øyeblikket. Sensuren av Spike Lees dokumentarserie om 9/11 – når HBO merkbart sender 90 minutter i stedet for to timer – er en tragisk passende avslutning på de siste 20 årene med evig krig, fortielser og propaganda. Dette har også ført til stor mistillit til myndighetene.
La oss håpe, og gjøre alt vi kan for å sikre, at de neste 20 årene blir annerledes. For mange hersker det liten tvil om at samfunnets nåværende utvikling er uholdbar. Å avsløre sannheten om 9/11 er avgjørende for å endre denne utviklingen.
Se også vår anmeldelse av filmen.
Og https://www.ae911truth.org/
Mer om 11. september:
https://www.theguardian.com/us-news/2021/sep/03/joe-biden-fbi-release-files-september-11-investigation-saudi
https://www.theguardian.com/us-news/2021/aug/06/biden-9-11-saudi-arabia-government-documents
Photograph by Satchel Lee/Courtesy HBO. Oversatt av Iril Kolle.
