likestilling

FILOSOFI: Om feministiske pionerer, akademias hykleri og den varige arven av fordommer i vestlig filosofi.

IRAK: I Irak stoler ungdommen verken på politikerne eller partiene. NY TID har møtt regissøren og produsenten av filmen Bagdad on Fire, som tar for seg mobiliseringen av ungdommen som kjemper for forandring av det dårlige styresettet til landets ledere. Karrar Al-Azzawi sier følgende om USA-invasjonen i 2003: «De kom med ‘demokrati’, men vi fikk bare kaos og korrupsjon – med politikere som bare ville stjele. Også de religiøse lederne var involvert i dette.»

REISE-ESSAY: 25 år etter zapatistenes revolusjon eksisterer selvorganiserte opprørskommuner side om side med Coca-Cola og religion i en surrealistisk blanding av anarkisme og imperialisme.

Menn har bedre tilgang til digital teknologi – kvinner risikerer å sakke akterut i det nye arbeidsmarkedet. Men teknologien kan også fremme likestilling.

Vår nye faste spaltist, filosof og kurator Paul B. Preciado, beskriver den politiske og sosiale konstruksjonen knyttet til kjønnsidentitet, og retten til selv å definere hvem man er.

I et borgerkrigsherjet Syria fortsatte Rafah Nached sitt arbeid som psykoanalytiker. Det skulle koste henne dyrt.

Rokhsar Sediqi er 14 år, bor med familien sin i Danmark og har ventet på oppholdstillatelse i fire år. Men det som kunne vært en viktig og human beretning om hennes skjebne, skurrer.

Når to av kvinnene i I min mors navn viser hvordan de gjennomfører en omskjæring ved å skjære i en serviett, er det ubegripelig å ta innover seg at dette faktisk utføres på millioner av kvinnekropper. 

Iveren etter å beskylde innvandrere og muslimer for å være intolerante overfor skeive, fremstår som ganske besynderlig når man ser hva slags holdninger som fortsatt finnes blant såkalt norsketniske.

Det er alvor nå: Det frihetselskende USA er i ferd med å frata millioner av kvinner friheten til å bestemme over egen kropp.

Allerede på 1930-tallet beskrev Walter Benjamin hvordan politikk forgår i bilder. I Trumps tidsalder er det ikke lenger forskjell på tv-serier og politikk.

Ved å ta sine karakterer på alvor unngår Min pappa Toni Erdmann komediesjangerens mest opplagte løsninger.

Folk blir ikke mindre rasistiske av at rasisme er forbudt.

Selv om vi føler at vi har kommet langt i Norge, er det farlig å lene seg tilbake og tro at homolobbyen har utspilt sin rolle. 

Det er så absurd å sitte i en rettssal der noen er satt til å «sannsynliggjøre» sin homofile legning – og i veldig mange tilfeller ikke blir trodd.

I en tid der fysiologiske forklaringer på menneskelig handling regjerer, har Peter Sloterdijk skrevet en viktig roman.