San Cristóbal

Observasjoner fra Chiapas


REISE-ESSAY: 25 år etter zapatistenes revolusjon eksisterer selvorganiserte opprørskommuner side om side med Coca-Cola og religion i en surrealistisk blanding av anarkisme og imperialisme.

Internasjonal frilansskribent for Ny Tid
Email: emmabakkevik@gmail.com
Publisert: 2019-05-02

Kampen for urbefolkningens rettigheter fortsetter i Mexico. Selvorganiserte opprørskommuner eksisterer side om side med Coca-Cola og religion i en surrealistisk blanding av anarkisme og imperialisme.

I dag er San Cristóbal i delstaten Chiapas en populær turistby. Går vi 25 år tilbake i tid, til 1. januar 1994 – samme dag som NAFTA-avtalen offisielt trådte i kraft – red zapatist-geriljaen EZLN inn i San Cristóbal, utstyrt med sine karakteristiske liksomgeværer av tre. De tok seg inn i rådhuset, kastet datamaskinene ut av vinduene og erklærte krig mot den meksikanske regjeringen.

Jeg finner lite her som vitner om kampene som foregikk i 90-årene, men konflikten er fortsatt pågående. Senest i 2014 ble en lærer drept da paramilitære angrep zapatist-kollektivet La Realidad, en hendelse som fikk den berømte subcomandante Marcos til å endre navn og avvise all persondyrkelse.

Coca-Colas nye fabrikk har bedre tilgang til vann enn sivilbefolkningen.

Overfor Ny Tid understreker zapatistene at kampen for urbefolkningens rettigheter har pågått i 500 år, helt siden spanjolene erobret Latin-Amerika. De krever verdighet for menneskene som faktisk bodde her lenge før europeerne ankom.

Når jeg går til markedet for å handle, er jeg omringet av fremmede ord, et språk som ikke likner på noe jeg kjenner. Det er nesten ubehagelig å måtte ty til det imperialistiske spanske språket for å kommunisere. Ennå snakker ikke alle i Mexico spansk, enda minoritetene i likhet med kurderne i Tyrkia må lære det «nasjonale» språket på skolen.

Abonnement halvår kr 450

Imidlertid har urbefolkningens situasjon i Chiapas endret seg drastisk siden EZLN tok affære. Før 1994 var de underlagt portforbud i San Cristóbal, og kvinnene var nærmest fritt vilt. Nå er det deres kultur som dominerer bybildet.

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)