De seiglivede kjønnsnormene

Selv om vi føler at vi har kommet langt i Norge, er det farlig å lene seg tilbake og tro at homolobbyen har utspilt sin rolle. 

Som leder av Skeiv Ungdom er jeg en del av den såkalte «organiserte homolobbyen», utpekt av høyreradikale krefter i Norge tilknyttet et nordeuropeisk fellesskap. Det var den norske delen av dette fellesskapet – deriblant ved den nazistiske grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen – som aksjonerte mot Skeive Sørlandsdager i august 2016, ved å ta ned og brenne opp homoflaggene som var hengt opp for anledningen. Det ble også hengt opp antihomo-plakater i Kristiansand sentrum. Disse menneskene har også et uttalt mål om å gjennomføre en større aksjon mot en av pride-feiringene i Norge til neste år.

Skeiv Ungdom homolobber for et samfunn hvor alle har like juridiske rettigheter og muligheter. Vi homolobber for at både du og naboen din skal ha disse rettighetene, helt uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Vi skal fortsette å homolobbe så lenge det er nødvendig. For det trengs.

Motstanden lever. I løpet av de siste årene har rettighetsarbeidet i Norge kommet godt på vei mot å oppnå tilfredsstillende juridiske rettigheter for de av oss som bryter med normene for seksuell orientering og kjønnsidentitet. I 2016 har Stortinget vedtatt en lov som åpner for endring av juridisk kjønn uten å måtte gjøre kirurgiske, irreversible inngrep på kroppen. Kirkemøtet har i år åpnet opp for likekjønnet vigsel i Den norske kirke.

Norsk rettighetsarbeid er ikke isolert fra det som skjer i resten av verden. Motstanden mot dette arbeidet og fremskrittene det medfører, oppstår ikke i et vakuum. Russland er et av samtidens mange skrekkeksempler på hvordan familiekonservative krefter kan føre til strengere lovverk direkte rettet mot personer som bryter med normer for seksuell orientering og kjønn.

Feil vei. Så sent som i 2011 eksisterte det ikke noe lovverk mot såkalt homopropaganda i Russland. Det gjør det nå. Lovverket innebærer at all positiv omtale av og uttrykk for likekjønnet kjærlighet overfor unge under 18 år er ulovlig. Det får en rekke konsekvenser for mange enkeltpersoner.

Lesbiske mødre bryter loven ved å være åpne om sin kjærlighet til hverandre hjemme foran egne barn. Menn som holder hverandre i hendene på gata, slås ned uten at noen bryter inn. Enkelte utleiere trekker seg fra signerte avtaler dersom de finner ut at leietaker er skeiv. Sentrale politikere er åpne om at de mener at homofile hører hjemme i fengsel. De blir ikke motsagt.

Skeiv Ungdoms russiske samarbeidspartnere frykter at det neste skrittet er kriminalisering av normbrytende seksuell orientering og kjønnsidentitet. Den frykten er høyst berettiget, de siste års utvikling tatt i betraktning. Slik lovgivning sprer seg urovekkende raskt til stadig nye land. På tross av at vi har kommet langt i Norge hva gjelder juridiske rettigheter for skeive, er det ikke gitt at det varer. Den politiske vinden kan snu – og dét før vi ennå er i mål.

Fortsatt er «homo» ett av de mest brukte skjellsordene i norsk skole. Fortsatt gruer unge seg til å komme ut av skapet, slik vi blant annet har sett på NRKs serie Ut av skapet i høst. Fortsatt opplever enkelte mennesker å miste all kontakt med nær familie og gode venner fordi de er den de er. Fordi de bryter med normene våre for kjønn og seksualitet.

Skjørere enn mange tror. Lovverk er ikke statisk, men stadig i endring. Det samme gjelder normer og holdninger. Bevegelser som har sitt utspring i familiekonservative og delvis fascistiske miljøer, får fotfeste flere steder i Norden. Det bør være en påminnelse om at kampen for skeives rettigheter ikke er over. Holdninger overfor skeive kan endre seg raskt. Mye tyder på at holdningene i enkelte kretser allerede er i endring – i negativ retning.

Den såkalte homolobbyen har ikke utspilt sin rolle i Norge. Homolobbyen er derimot nødvendig, i dag og i fremtiden. Både for å sikre at skeives rettigheter ivaretas, og for stadig å utfordre skadelige holdninger i samfunnet.

---
DEL

Legg igjen et svar