Eivind Tjønneland

I en tid der fysiologiske forklaringer på menneskelig handling regjerer, har Peter Sloterdijk skrevet en viktig roman. 

42524Den tyske filosofen og kulturteoretikeren Peter Sloterdijk har overraskende nok valgt den erotiske brevromanen for sin siste utgivelse med tittelen Schelling-prosjektet. Dette er hans andre roman; den første, Det magiske treet fra 1985, handlet om psykoanalysens røtter i mesmerismen på 1700-tallet.

Peter Sloterdijk: Das Schelling-Projekt
Suhrkamp Verlag, 2016

Handlingen er kort fortalt at fem akademikere bestemmer seg for å søke det tyske forskningsrådet om midler til et utviklingsteoretisk prosjekt som skal studere kvinnens orgasme. De får avslag, og brevveksler så om en blanding av egne erotiske erfaringer og allmenne synspunkter på seksualiteten og forskningsprosjektet som har den parodiske tittelen:

«Mellom biologi og humanvitenskaper: Om problemet vedrørende selvstendiggjøringen av en forøket kvinnelig seksualitet på vei fra hominid-hunnene til homo-sapiens-kvinnen ut fra et evolusjonsteoretisk synspunkt med stadig hensyntagen til den tyske idealismens naturfilosofi.»

Den tverrfaglige forskningsgruppen består av Peer (ikke Peter!) Sloterdijk, Kurt Silbe, Desiree zur Lippe, Beatrice von Freygel og Guido Mösenlechzner. Ett av utgangspunktene er at orgasmeforskningen har stått stille siden Masters & Johnson og Hite-rapporten. Disse forskerne anklages for å være hard core positivister, «lysår unna et ståsted ut fra hvilket man hadde kunnet stille interessante spørsmål».

Mysterium. Mannlig orgasme er lett å forklare funksjonalistisk og evolusjonsbiologisk ut fra artens reproduksjon: Det er en åpenbar sammenheng mellom orgasmen og det å føre genene videre. Kvinnens orgasme er vanskeligere å forklare: Her synes ikke orgasmen å ha noen klar funksjon, siden egget jo blir befruktet gjennom mannens utløsning enten kvinnen har orgasme eller ikke. Og enda vanskeligere er det å forklare at kvinnens seksuelle lyst øker etter klimakteriet. Siden kvinnens orgasme er problematisk ut fra et evolusjonsbiologisk perspektiv, ser Sloterdijk en åpning for humanvitenskapene, i dette tilfellet Schellings filosofi.

Forbindelsen til Schelling er ikke lett å få tak i, og er heller ikke særlig utarbeidet. Sloterdijk har klare allusjoner til Schellings avhandling Om menneskets frihet (1809), som finnes i norsk oversettelse med et langt og lærerikt forord av Jan Erik Ebbestad Hansen. Schelling tolket naturhistorien som åndens utviklingshistorie. I Den transcendentale idealismens system (1800) satte Schelling kunsten som det høyeste uttrykk for menneskeånden, som en syntese av bevissthet og ubevissthet, natur og ånd. Refleksjonen over orgasmens rolle i evolusjonsbiologien utløser kreativiteten til Sloterdijks romanpersoner. Kunstnerisk utfoldelse og frisetting av seksuelle energier hos akademikerne blir en slags utopisk syntese av natur og ånd. Kvinnens orgasme blir et naturhistorisk høydepunkt, evolusjonens hemmelige mål.

Den tyske kritikken. Mottakelsen i Tyskland av Sloterdijks bok har vært blandet. Enkelte har tatt tak i egennavnene: Guido Mösenlechzner kunne for eksempel vært kunstnernavnet til en pornostjerne. (Hverken det tyske ordet «Möse» eller det tilsvarende norske «fitte» står oppført i Gerd Paulsens tysk-norske og norsk-tyske ordbok fra 2011 [5. utgave], utgitt på Kunnskapsforlaget.) Universitetsromanen og dermed også en vitenskapskritisk forskningsparodi som denne har en svak tradisjon i Tyskland, sammenliknet med England og USA. For ikke å bli betraktet som useriøs, hadde nok Sloterdijk gjort lurt i å droppe de seksualiserte navnene, som romanen helt fint hadde klart seg uten.

Kvinnens orgasme blir et naturhistorisk høydepunkt, evolusjonens hemmelige mål.

Andre har plassert boken innenfor sjangeren filosofisk pornografi. Forskningen til Robert Darnton (f. 1939) på forbudte bestselgere i Frankrike de 20 siste årene før revolusjonen har vist at sjangeren var utbredt. I The Forbidden Best-Sellers of Pre-Revolutionary France (1996) fant Darnton over 700 pornografiske bøker mellom 1769 og 1789. De ble smuglet inn fra Sveits og Holland. Darnton har et eget kapittel om filosofisk pornografi, en sjanger som også ble benyttet av kjente forfattere som Diderot og – selvsagt – Marquis de Sade. Det er i denne tradisjonen Sloterdijk innskriver seg.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.