Knivbladets grusomme konfirmasjon


Når to av kvinnene i I min mors navn viser hvordan de gjennomfører en omskjæring ved å skjære i en serviett, er det ubegripelig å ta innover seg at dette faktisk utføres på millioner av kvinnekropper. 

Email: petra.schlomer@gmail.com
Publisert: 2017-02-16

 

Med dokumentaren I min mors navn fra 2014 setter regissør Hilde Merete Haug fokus på omskjæring av kvinner – et av de mest alvorlige systematiske menneskerettighetsbruddene. Filmen portretter tre kvinner som alle kommer fra Somalia, hvor så mye som 98 prosent av kvinnene fremdeles årlig blir omskåret. Allerede i starten av dokumentaren vises forskjellene mellom menn og kvinner tydelig: Først får vi se kvinner som er dekket til, før kameraet beveger seg over til en gjeng menn som sitter i skyggen, ikledd bukse og t-skjorte.

I min mors navn er debutfilmen til Haug, som er utdannet sosiolog og regissør. Vi møter den 15 år gamle jenta Farhia, først i klasserommet og sammen med skolekamerater i Norge. Etter hvert følger vi henne på en reise til Somalia, hvor hun ikke har vært siden hun var et lite barn. Farhias mor har kjempet mot omskjæring, og nå ønsker datteren å fortsette denne kampen – og hun ønsker derfor å forstå hvordan og hvorfor det praktiseres, for deretter å kunne ta opp kampen på informert vis.

I filmen møter vi også norsk-somaliske Sadia på 28 år og niesen hennes, britisk-somaliske Siham på 19. Det klippes mellom Farhias reise og Sadias og Sihams hverdag, og deres erfaringer med omskjæring.

«Bli kvinne.» Mange av scenene i filmen er svært emosjonelt sterke. I en av scenene demonstrerer to kvinner for Farhia hva slags utstyr de bruker, og hvordan de gjennomfører en omskjæring. Til tross for at kvinnene kun demonstrerer inngrepet på en serviett, og vi ikke får se hvordan det virkelig foregår, er det ordentlig vondt å se på. Det slår en som helt ufattelig at flere millioner kvinner årlig må gjennomgå dette.

Abonnement kr 195/kvartal

Men hvorfor gjør man det? Dette er et gjennomgående spørsmål i filmen, og svarene som kommer frem, er at man gjør det fordi det er slik det skal være. Det er en kollektiv kulturell praksis. Sadia sier at omskjæringen er noe man gleder seg til som ung jente i Somalia. Det er en del av kulturen, alle andre gjør det. Dersom ikke datteren din er omskåret, vil ikke andre familier la sin sønn gifte seg med henne, og hele familien kan bli utstøtt.

Siham ble som ung fortalt at hun ikke ville bli en kvinne før etter omskjæringen. «Selv når jeg fikk se kniven, kunne jeg ikke forstå hva som skulle skje,» sier Siham. Hun må tørke tårene når hun forteller om inngrepet, …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?