Derfor er jeg ombord på Gaza-kvinnebåten

Den 5. oktober ble kvinnebåten på vei til Gaza stoppet av israelsk marine i internasjonalt farvann. Her kan du lese skuespiller LisaGay Hamiltons tanker om hvorfor hun bestemte seg for å bli en del av båtens mannskap.

En gruppe palestinere på Gaza-stripen viser sin solidaritet med kvinnene ombord på båten etter at den ble kapret den 5. oktober. FOTO: AFP PHOTO / MOHAMMED ABED

Det er natt til søndag den 18. september 2016. Samtidig som kollegaene mine i film- og teaterbransjen henger på Emmy-fester og kler seg pent for den røde løperen, står jeg på den hustrige kaien i Ajaccio på Korsika i de mørke timene før morgengry og venter på at en liten seilbåt med navnet Zaytouna-Oliva skal legge til. Båten ankommer like etter klokken to om natten, og passasjerene og mannskapet – alle kvinner – går i land. Turen fra Barcelona har vært tøff. Alle ble sjøsyke, noe man tydelig kan se på ansiktene deres. En kvinne var så syk at hun måtte kjøres i ambulanse til et lokalt sykehus. Båten er tydelig medtatt av været og stinker oppkast, men det er likevel alt annet enn en eim av fortvilelse som ligger rundt fartøyet. Kvinnene går rolige, nesten trassige, ned landgangen og mot piren, der de tas imot som helter. Om tjuefire timer skal også jeg legge ut til sjøs sammen med dem, på reisens tredje etappe, som går til Messina på Sicilia. Derfra skal Zaytouna-Oliva fortsette til målet sitt: Gaza.


Det handler om frihet.
Hva er det som har fått meg til å reise nesten ti tusen kilometer fra Los Angeles og forlate familien min for å trosse Middelhavet i det som ser ut til å være havnens minste fartøy? Hvorfor i all verden delta i enda et forsøk på å bryte den israelsk-egyptiske blokaden av Gaza?

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL