Fred med Freud 

I et borgerkrigsherjet Syria fortsatte Rafah Nached sitt arbeid som psykoanalytiker. Det skulle koste henne dyrt.

Syrian refugees and local residents hold the old Syrian flag and shout slogans against Syria's President Bashar al-Assad, after performing Eid al-Fitr prayers outside the Syrian embassy in Amman on August 19, 2012. Muslims around the world celebrate Eid al-Fitr, marking the end of Ramadan, the Muslim calendar's ninth and holiest month during which followers are required to abstain from food, drink and sex from dawn to dusk . AFP PHOTO/KHALIL MAZRAAWI

Rafah Nached er bitte liten av vekst, rød i håret og velkledd. Syrias første kvinnelige psykoanalytiker, født i 1944 i Aleppo, bor i eksil i Paris på tredje året; hun ble sendt i landflyktighet for sitt virke og for sine bøker, tekster og foredrag.  I 2011 ble hun arrestert på flyplassen i Damaskus, tilsynelatende uten grunn. Offisielt het det at hun hadde motarbeidet Assads styre og konspirert mot den syriske stat

I Syria er demokrati, dialog, ytringsfrihet og likhet for loven blitt fremmedord. Språket er også i krise; ordene har mistet sin makt og man bruker våpen i deres sted.

Nached vil helst slippe å snakke om krigen i hjemlandet. Hun vil heller ikke snakke om politikk – smerten er for stor, og hennes nærmeste for hardt rammet. Kanskje er hun selv traumatisert. og fortielse den beste beskyttelse mot et personlig og nasjonalt traume. «Bare det jeg selv har vært vitne til, kan jeg si noe om,» understreker hun: «Media forteller konsekvent en annen historie om Syria enn den jeg kjenner.»

Arrestasjonen av Nached fant sted etter at hun i et intervju hadde uttalt at alle, uansett politisk ståsted, var velkomne til hennes psykoanalysesenter i Syria – til å dele sine følelser og redsler rundt den pågående situasjonen i landet. Hun ble satt i et kvinnefengsel nær Damaskus, hvor hun delte celle med 15 kvinner og barn i 62 dager.

I Syria er også språket i krise; ordene har mistet sin makt og man bruker våpen i deres sted.

Nached ble løslatt mot kausjon etter at et internasjonalt opprop hadde samlet inn 10 000 underskrifter til det syriske regimet.  Oppropet ble ledet av franske myndigheter i tillegg til en internasjonal gruppe mot menneskerettighetsbrudd i syriske fengsler, og den daværende presidentfrue Carla Bruni-Sarkozy frontet saken i media.

Jeg spør Nached om hun er redd for sikkerheten sin. «Ikke nå som jeg har vært her i Paris en stund. Men jeg er veldig forsiktig med hva jeg sier og hvor jeg drar. Jeg snakker heller ikke om ting som kan være farlige for dem som ble igjen i Syria; når såpass mange snakker om dem, trenger ikke jeg. Men jeg diskuterer gjerne Syria-problemet fra en global synsvinkel. Nå fokuserer vi på Syria som om landet ikke var en del av verden. Det syriske problemet er imidlertid ikke regionalt; det er internasjonalt. Storpolitikken har ønsket, og klart, å isolere Syria. Det virker som om alle verdens problemer har endt opp der.»

Nached vokste opp i en sunnimuslimsk familie i Aleppo. Hun studerte filosofi i Libanon på et katolsk universitet, før hun reiste til Paris og tok sin embetseksamen i psykologi. Undertiden giftet hun seg med landsmannen Fayssal Abdallah, professor i historie med Mesopotamia som spesialfelt. Sammen forlot ekteparet det gode liv i Paris til fordel for sitt hjemland.

Nached startet sin psykoanalytikerkarriere i 1985. På begynnelsen av 2000-tallet opprettet hun sin egen skole i Damaskus, École Damascène de Psychoanalyse, som mange internasjonale psykoanalytikere har besøkt. Nached, som har skrevet mye om analyseteori og -praksis, med særlig vekt på Lacan og Freud, var den som introduserte psykoanalysen i Syria.

Vi vender tilbake til situasjonen i dagens Syria.

«I Syria rundt revolusjonen var det som når man forbereder jorden før man sår: Du tar jord fra et sted dypt nede i bakken og legger den øverst for at åkeren skal bli fruktbar. Slik kommer de dype lagene opp til overflaten, samtidig som du kan bli kvitt ugresset.»

Det gjelder å forstå hvilken rolle psykoanalyse kan spille innen politikken.

Hvordan kunne du som psykoanalytiker bidra?

«Vi psykoanalytikere sto midt oppe i det. Jeg spurte meg selv hvilken innstilling vi burde ha – skulle vi holde oss der med pasientene våre på benken, eller stille spørsmål basert på de sosiale bevegelsene rundt oss? Burde vi involvere oss i det som skjedde?

Det foregikk en større omveltning i Syria med hensyn til dynamikken menneskene imellom. Når folk demonstrerte i gatene, prøvde de å legge frem et nytt politisk prosjekt: frihet, verdighet og en forening av alle syrere. Med dette ønsket de å si: ‘Det er slik vi skal leve sammen.’»

Samtidig foregikk det massiv undertrykkelse og vold fra myndighetenes side, så alle som demonstrerte, måtte overalt forholde seg til død – en ustanselig strøm av døde mennesker.»

Jeg spør psykoanalytikeren hvor hennes fag står per i dag, både i Midtøsten og ellers i verden.

«Revolusjonen har reist nye spørsmål om hva psykoanalytikere skal gjøre i dagens verden, et spørsmål som er svært viktig. Det handler ikke om hvorvidt psykoanalytikere skal drive med politikk, men om å forstå hvilken rolle psykoanalyse kan spille innen politikken, altså de sosiale relasjonene i et gitt samfunn, også det internasjonale. Jeg ønsker at psykoanalyse skal spille en større rolle i politikken.

Det finnes ingen løsning. Men det foregår en felles søken etter en løsning, som kom i stand med opprettelsen av FN. Nå er vi imidlertid vitne til et internasjonalt nederlag.»

Jeg leste at man i Syria ikke kan si «jeg» eller «nei». Stemmer dette? 

«Det var egentlig et spørsmål om ‘jeg’ og ‘vi’, som har påvirket psykoanalysen overalt i verden. Dette ‘jeg-et’ og ‘vi-et’ foregår i underbevisstheten, som psykoanalysen lar oss arbeide litt med. På den måten kan den vise krigens innvirkning på individet og på samfunnet. Det er derfor jeg mener psykoanalysen må heve røsten i dagens Syria.»

I en verden av løgner, opprør, korrupsjon, krig og terror har Nached forsøkt å etablere en platt-form for fred mellom mennesker, og dialog som grobunn for utvikling, frihet og samhandling. Hun har utfordret alt hva diktaturet Syria og Assad-regimet står for – gjennom sin livsgjerning for det frie ordet, det individuelle jeg-et og menneskets psyke i et land totalt utbombet etter fem år med borgerkrig. Det eneste hun har fått igjen, er en fatwa og utestengelse fra det syriske samfunnet. Da dette skjedde,
hadde hun arbeidet for et bedre Syria i 26 år.

«Den freudianske våren» er min visjon for en ny og bedre arabisk vår og fremtid.

Det sies at du tror på en freudiansk vår i Midtøsten. Kan du endre verden gjennom ditt arbeid med enkeltmennesket? 

«Jeg endrer ikke verden – det ville det være pretensiøst å hevde. Men jeg kan fortelle litt utdypende om hva som skjer i verden og i mennesket, og slik bidra til å gjøre verden til et bedre sted – et sted der individet ikke blir manipulert av familien eller politikken, men kan være selvstendig og fritt dypt inne i seg, og i stand til å si «ja» og «nei». ‘Den freudianske våren’ er min visjon for en ny og bedre arabisk vår og fremtid.»

Intervjuet er et forkortet, bearbeidet utdrag fra boken Usensurert, trykket med tillatelse fra forfatteren og forlaget. 

---
DEL