Bestill sommerutgaven her

Vedvarende systemer for undertrykkelse

Folk blir ikke mindre rasistiske av at rasisme er forbudt.

13th
Regi: Ava DuVernay

Det 13. grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven (1864) forbød slaveriet – «except as punishment for a crime». Det er det siste punktet Netflix-dokumentaren 13th handler om: hvordan svarte borgere har blitt kriminalisert etter avskaffelsen av slaveriet for å brukes som arbeidskraft. Særlig Sørstatene opplevde at økonomien kollapset etter at de svarte arbeiderne ble satt fri. «Smutthullet» i dette grunnlovstillegget, slik et av intervjuobjektene uttrykker det, har blitt utnyttet hele tiden etterpå for å fylle dette tomrommet.

Filmen strekker seg fra 1864 til 1915, da den beryktede amerikanske stumfilmen En nasjons fødsel ikke bare skrev filmhistorie, men også politisk historie ved å stimulere til gjenoppvekking av Ku Klux Klan. 13th forteller om Jim Crow og innføringen av rasesegregerende lovgivning, før den gjør et sprang til 1960-tallet og Martin Luther Kings borgerrettsbevegelse, og til 1970-årene da store folkemasser ble satt i fengsel. Vi har kommet 15 minutter ut i den  100 minutter lange filmen, vi har sett åtte for det meste navnløse intervjuobjekter, og vi har fått dekket et århundre med ulike politiske holdninger og tiltak i en virvelvind av talking heads, arkivopptak og animasjon.

Black Lives Matter. Filmen presenterer både eksperter, forskere og aktivister som deler sine kunnskaper – om ikke nødvendigvis erfaringer. De er filmet i store, tomme rom, ofte plassert i et hjørne av bilderammen, og gjenforteller den politiske historien knyttet til kriminalitet, fengsling, straff, kriminelle handlinger, narkotika og det amerikanske fengselsindustrielle komplekset som har behandlet svarte og latinamerikanere på uproporsjonalt vis. Flerkameraintervjuene er vevd sammen til ett stort narrativ som ikke gir rom for individuelle fortellinger. Intervjuobjektene brukes fullt ut for å underbygge argumentasjonen.

Dessverre ble vellykkede forsøk på å oppheve segregeringen avblåst da flere foreldre gikk til søksmål for å forhindre at ungene deres ble sendt til raseblandede skoler. Foreldrene vant i retten.

- annonse -

Filmen starter med avskaffelsen av slaveriet i USA og slutter med Black Lives Matter-bevegelsen. På den måten forteller filmen en historie som er relevant for vår tid, og kontekstualiserer og forklarer ikke bare Black Lives Matter-bevegelsen, men mye av det vedvarende sinnet og den mistilliten mange afroamerikanere nærer overfor politikere.

Tilnærmingen i 13th virker nokså teknokratisk til å handle om et problem filmen selv hevder er dypt rotfestet i det amerikanske samfunnet. Men rasisme er mer et kulturelt enn et teknokratisk problem. Og selv om lovgivning er viktig for å understøtte kulturelle endringer, kan ikke slike endringer presses frem ved å forandre lovene. Folk blir ikke mindre rasistiske av at rasisme er forbudt.

Segregering. Et helt annet medieuttrykk viser et komplekst og grunnleggende problem som ligger under rasismen. Last Week Tonight er et ukentlig komedieshow kanalen HBO sender sent på kvelden, ledet av John Oliver. Programmet tar for seg nyhetsbildet og går hver uke dypere inn i et bestemt emne. Oliver bygger både på grundig research og kreativitet, og prøver samtidig å behandle emnet seriøst. Deler av Last Week Tonights diskusjon om ALEC (American Legislative Exchange Council – et møtested for lovgivere og forretningsfolk) i november 2014 er klippet inn i 13th. I Last Week Tonight-sendingen den 31. oktober 2016 ble spørsmålet om skolesegregering tatt opp – det er nemlig også et undertrykkelsessystem. Trass i politiske forsøk på å hindre at skoler forblir overveiende hvite eller svarte, øker antallet segregerte skoler. Segregeringen fører til avstand mellom grupper og fordommer som aldri utfordres – fordommer som bygger på den seiglivede følelsen av «fare» knyttet til fargede mennesker. Harvard-professoren Khalil G. Muhammad sier det slik i 13th: «Måten vi appellerer til velgeres følelse av frykt og engstelse på her i landet, går via svarte kropper.»

Viktig. Last Week Tonight hevder at afroamerikanske (og latinamerikanske) barn som går på segregerte skoler ofte har mindre erfarne lærere og færre ressurser på grunn av sviktende finansiering. Afroamerikanske barn på blandede skoler gjør det derimot bedre, og er mer tilbøyelige til å ta høyere utdanning – uten at det går ut over hvite barn. Dessverre ble vellykede forsøk på å oppheve denne segregeringen avblåst da flere foreldre gikk til søksmål for å forhindre at ungene deres ble sendt til raseblandede skoler. Foreldrene vant i retten.

Historien i 13th er viktig og trenger å bli fortalt. Det er nødvendig med et historisk perspektiv for å forstå problemer i samtiden. 13th setter søkelyset på lover og rettspraksis som har gjort det mulig for rasisme og kontrollmekanismer å fortsette, og den brøler fortellingen sin mot deg som et slag i ansiktet, særlig når ordet «kriminell» brukes: Ordet vises med store bokstaver mot en mørk bakgrunn på skjermen. Dessuten antyder filmen slett ingen lykkelig løsning. Men rasisme er et sammensatt fenomen. Som John Oliver ganske riktig slår fast: «Man trenger ikke ville være rasist for å gjøre ting som har rasistiske virkninger.» Hans oppfordring til å oppheve segregeringen peker i det minste mot en mulig vellykket strategi.

13th kan sees på Netflix.

 

willemienwsanders@gmail.com
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte