Vedvarende systemer for undertrykkelse

Folk blir ikke mindre rasistiske av at rasisme er forbudt.

Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

13th
Regi: Ava DuVernay

Det 13. grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven (1864) forbød slaveriet – «except as punishment for a crime». Det er det siste punktet Netflix-dokumentaren 13th handler om: hvordan svarte borgere har blitt kriminalisert etter avskaffelsen av slaveriet for å brukes som arbeidskraft. Særlig Sørstatene opplevde at økonomien kollapset etter at de svarte arbeiderne ble satt fri. «Smutthullet» i dette grunnlovstillegget, slik et av intervjuobjektene uttrykker det, har blitt utnyttet hele tiden etterpå for å fylle dette tomrommet.

Filmen strekker seg fra 1864 til 1915, da den beryktede amerikanske stumfilmen En nasjons fødsel ikke bare skrev filmhistorie, men også politisk historie ved å stimulere til gjenoppvekking av Ku Klux Klan. 13th forteller om Jim Crow og innføringen av rasesegregerende lovgivning, før den gjør et sprang til 1960-tallet og Martin Luther Kings borgerrettsbevegelse, og til 1970-årene da store folkemasser ble satt i fengsel. Vi har kommet 15 minutter ut i den  100 minutter lange filmen, vi har sett åtte for det meste navnløse intervjuobjekter, og vi har fått dekket et århundre med ulike politiske holdninger og tiltak i en virvelvind av talking heads, arkivopptak og animasjon.

Black Lives Matter. Filmen presenterer både eksperter, forskere og aktivister som deler sine kunnskaper – om ikke nødvendigvis erfaringer. De er filmet i store, tomme rom, ofte plassert i et hjørne av bilderammen, og gjenforteller den politiske historien knyttet til kriminalitet, fengsling, straff, kriminelle handlinger, narkotika og det amerikanske fengselsindustrielle komplekset som har behandlet svarte og latinamerikanere på uproporsjonalt vis. Flerkameraintervjuene er vevd sammen til ett stort narrativ som ikke gir rom for individuelle fortellinger. Intervjuobjektene brukes fullt ut for å underbygge argumentasjonen.

Dessverre ble vellykkede forsøk på å oppheve segregeringen avblåst da flere foreldre gikk til søksmål for å forhindre at ungene deres ble sendt til raseblandede skoler. Foreldrene vant i retten.

Filmen starter med avskaffelsen av slaveriet i USA og slutter med Black Lives Matter-bevegelsen. På den måten forteller filmen en historie som er relevant for vår tid, og kontekstualiserer og forklarer ikke bare Black Lives Matter-bevegelsen, men mye av det vedvarende sinnet og den mistilliten mange afroamerikanere nærer overfor politikere.


Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.