Sosiale medier: Mens det offentlige er et sted der frie individer har rett, og kanskje også plikt, til å delta i fri meningsutveksling, handler det sosiale mer om flokk og kontroll. Står vi nå overfor en sosial kontroll som ikke inviterer til uenighet og mangfold, men kun til lydighet eller ekskludering? Det sosiales fremvekst kan true så frihet som individualitet. NY TID trykker her et utdrag av Einar Øverengets nye bok, Intoleransens inntog.

ESSAY Hvordan kan det ha seg at noen politikere kan lyve så mye de vil, som president Trump, og samtidig bli oppfattet som sannferdige av velgerne sine? Vi ser på hvordan filosofen Hannah Arendt definerte forskjellen mellom den tradisjonelle og den moderne løgnen, som forskjellen mellom å skjule og tilintetgjøre. Og hvordan sannheten kan fingeres fordi man kan fingere virkeligheten.

KATESTROFER:  Vi mennesker har mistet kontrollen over utviklingen vi har satt i gang. Katastrofen er en advarsel som kommer for sent., og elitene gjør seg uimottagelige for faresignalene. Kan vi unngå panisk flukt fra fellesproblemene?

VOLD I TEORI OG PRAKSIS: Verden er voldelig. Lar vi oss dupere av voldens retorikk?

EN BESJELET NATUR? I filosofen Arne Johan Vetlesens nye bok er miljøproblemene et symptom på at vår tenkemåte er helt gal. Må vi kanskje åpne oss for at alt omkring oss er besjelet?

FILOSOFI: Hannah Arendts alderdomsverk undersøker tenkning, frihet, vilje og framtid. Finnes det her noe tankevekkende om våre teknologiske automatiserte samfunn?

Existentialisterna stirrade tomheten i vitögat – och försökte ändå bevara sin mänsklighet. Göran Rosenberg läser en briljant berättelse om ett gäng filosofer som förblir aktuella än i dag.

Arendts smertefulle tekst viser oss årsakene til vår tids åndelig-politiske krise.

Nye former for totalitarisme er svært aktuelle for tiden, og dermed filosofen Hannah Arendt.

«En krise blir en katastrofe bare når vi reagerer på den med forutinntatte meninger», sa Hannah Arendt. 9. februar vises dokumentar-filmen om filosofen på Kunstnernes hus.

Hannah Arendts erkjennelser om fluktens eksistensielle umulighet er brennende aktuelle, og utgjør et grunnleggende premiss i dokumentarfilmen om filosofen som selv flyktet til Paris i en politisk polarisert tid.