Å stadig begynne på nytt


FILOSOFI: Hannah Arendts alderdomsverk undersøker tenkning, frihet, vilje og framtid. Finnes det her noe tankevekkende om våre teknologiske automatiserte samfunn?

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2019-10-01
        Åndens liv (Life of the Mind)
Forfatter: Hannah Arendt oversetter Joachim Wrang
Klim 2019 (1977), Danmark

Filosofen Hannah Arendts ufullendte siste verk er utkommet på dansk. Begivenheten innbyr til å spørre: Hva er bokens aktualitet, og har den et budskap som treffer oss spesielt i dag?

Vi kunne svare at hennes lærde og engasjerte lesning av filosofihistorien på leting etter tenkningen og viljens vesen uansett er høyst leseverdig i seg selv, at den er tidløs. Men på den andre siden vokser tenkningen hennes ut av en bestemt sammenheng – og boken er skrevet med erfaringen av andre verdenskrig litt nærmere innpå enn i dag. Samtidig har hun blikket rettet mot en framtid som vi nå har steget inn i.

Vi må ikke forveksle tenkning med psykologisk erkjennelse.

Bakgrunnen for undersøkelsen av tenkningen er dobbel. For det første tar Arendt i bruk en forståelse av tenkningen som slekter på Martin Heideggers verk Was Heisst Denken? («Hva betyr det å tenke?»). Den virkelige tenkningen består ikke i trivielle mentale operasjoner, men i noe som oppstår i møtet med det tankevekkende.

For det andre tar Arendt utgangspunkt i sin bok om Eichmann, nazisten som organiserte logistikken for konsentrasjonsleirene. Det var under observasjonen av Eichmann under rettssaken mot ham at Arendt utviklet det kjente begrepet «ondskapens banalitet». I åpningen av Åndens liv påpeker hun at han simpelthen var en mann som ikke lot seg vekke av det tankevekkende, som uten å stoppe opp og betrakte ting med kritisk distanse heller adlød, gjorde jobben sin og føyde seg inn i systemet, uten å demonstrere noen fri vilje eller et moralsk ansvar. Et viktig spørsmål som melder seg, er om vi ikke må lære denne leksen på nytt i dag – i automatiseringens, overvåkningens og den digitale distraksjonens tid.

Å stoppe opp

Arendts sporing av tenkningens vesen er framfor alt en tålmodig og oppmerksom gjenlesning av den antikke filosofien. Det avgjørende for Arendt er her at tenkningen er en tilbaketrekning fra verden, som gjør oss til tilskuere.

Abonnement kr 195/kvartal

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)