Naturen i menneskets blindsone


EN BESJELET NATUR? I filosofen Arne Johan Vetlesens nye bok er miljøproblemene et symptom på at vår tenkemåte er helt gal. Må vi kanskje åpne oss for at alt omkring oss er besjelet?

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2020-03-04
        Cosmologies of the Anthropocene
Forfatter: Arne-Johan Vetlesen Routledge
, Storbritannia

Som Vetlesens forrige internasjonale utgivelse The Denial of Nature (2015) setter denne boken en usedvanlig filosofisk argumentasjon i dialog med samtidens miljøtenkere og miljøfilosofiens klassikere. Der den forrige boken avsluttet med spørsmålet om naturens sjel og egenvilje, utvides diskusjonen i Cosmologies of the Anthropocene. Utgangspunktet er Freya Mathews#’ økologiske revitalisering av begrepet panpsykisme i boken #The Ecological Self# (1991).

Panpsykismen er det syn at psyke eller sjel er over alt og i alt. Som Mathews søker Vetlesen en spontan nærhet til omgivelsene hos folk som lever på førmoderne måter – utforsket og rapportert innen antropologien og dens seneste teoretiske utviklinger.

Han går blant annet til Philippe Descola, som drøfter spørsmålet om ulike kosmologier, forstått som levde sannhetssystemer. Han tar også utgangspunkt i psykologiske og psykoanalytiske teorier som beskriver et tap av kontakt med naturen, ulike former for kulturelt tillært blindhet.

Arter, prosesser og næringsstoffer har verdi som en del av et økosystem.

Vetlesens hypotese er dermed at det er denne fremmedgjøringen som gjør at tanken om at alt er fullt av ånd – slik både barn og animistiske kulturer synes å ta for gitt – virker fremmed for oss.

Naturens verdi er objektiv

Vetlesens bok er imidlertid langt mer enn en poetisk appell for et sympatisk naturforhold. Systematisk og saklig går han inn for å komme til bunns i materien – nærmest bokstavelig talt. For vet vi egentlig hva det er, det vi kaller materie? Gir det mening å skille materien fra ånd eller bevissthet, slik Descartes gjorde? Blant de mer provoserende påstandene underveis i denne temmelig tekniske diskusjonen er at vi ikke forstår vår egen bevissthet, nettopp fordi vi misforstår materien – det vi kaller den «ytre naturen». Når vi ser alt utenfor det menneskelige som død materie og objekter, eller som mer eller mindre sjelløse «levende ting», lider vi under vitenskapelig fordom – en misforstått intellektuell abstraksjon.

Abonnement kr 195/kvartal

Vetlesen vil ikke bare etablere en …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)