Den moderne politiske løgnen og den politiske lyvekunsten
ESSAY Hvordan kan det ha seg at noen politikere kan lyve så mye de vil, som president Trump, og samtidig bli oppfattet som sannferdige av velgerne sine? Vi ser på hvordan filosofen Hannah Arendt definerte forskjellen mellom den tradisjonelle og den moderne løgnen, som forskjellen mellom å skjule og tilintetgjøre. Og hvordan sannheten kan fingeres fordi man kan fingere virkeligheten.
Publisert: 20. juli 2020
Siden Donald Trump inntok embetet som USAs president, har artikkel etter artikkel blitt skrevet om løgnene hans: ifølge Washington Post utgjorde de innen utgangen av sommeren 2018, intet mindre enn 4229 [18 000 ‘false or misleading claims’ i løpet av 1170 dager, skriver avisen 14. april 2020, red.anm]. Samtidig er han president med stor «sannhetskapital». Av …
Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn under om du har abonnement.
Innlogging
