(Se filmens link nederst i kommentaren.)
Hva tenkte Israels ambassadør Raphael Schutz da han med sine to sikkerhetsvakter satt og overvar filmvisningen av dokumentaren Vita Activa: The Spirit of Hannah Arendt med påfølgende paneldebatt? Ambassaden hadde støttet arrangementet på Kunstnernes Hus i Oslo nå i februar. Temaet vi diskuterte dreide seg om totalitarisme, noe Hannah Arendt spesielt skrev om i boken The Origin of Totalitarianism (1951) – som for tiden selger enormt bra på Amazon.
Fredsforsker Henrik Syse tok tak i Arendts poeng om offentlige rom med tilstrekkelig fysisk og tankemessig romslighet til å tillate frie ytringer og diskutere alle slags spørsmål. Som panelets ordstyrer kunne jeg derfor ikke dy meg, og refererte til Schutz i salen, siden han representerer Israel som av mange ses på som en moderne form for en totalitær stat – der utelukkelsen av palestinernes meninger er tydelig. Og i Israel kan man eksempelvis straffes om man oppfordrer til akademisk og kulturell boikott på grunn av Israels okkupasjon.
Israelske Rina Rosh, som sto bak filmens research, forteller så at organisasjonen Breaking the Silence – tidligere israelske soldater som er blitt motstandere av okkupasjonen – nylig ble utvist fra kunstlokalet Barbur i Tel Aviv der de hadde et større møte. Byens borgermester fikk raskt beskjed fra Israels kulturdepartement om at byens egne lokaler ikke skal benyttes til politiske arrangementer. Henrik Syse supplerer så med med å minne salen – en sal med stor takhøyde – om at det å stille spørsmål er noe av det mest menneskelige ved oss.
Det totalitære vokser også frem der man ikke lenger skiller mellom sannhet og løgn, noe president Trumps maktutøvelse og «alternative fakta» i USA viser.
. . .
Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
[…] i dagens situasjon er nettopp den intense og konfliktskapende agitasjonen som finner sted i mediene og i maktglade akademiske kretser hvor man til støtte for sine kommersielle og privatøkonomiske interesser holder ved like en […]
Se også tidligere intervju av Lie med ambassadør Schutz:
https://www.nytid.no/20-ar-etter-oslo-avtalene-a-vaere-israelsk-ambassador-i-norge/
og denne avisens leder: https://www.nytid.no/vital-toaring/
Raphael Schutz, Israels ambassadør i Norge, svarer Ny Tid:
«Israel er åpent og pluralistisk»
Ny Tids redaktør fremmer feilaktige påstander om Israel, mener ambassadør.
Truls Lie nevnte det faktum at jeg overvar visningen av dokumentaren Vita Activa om Hannah Arendts arv, fulgt av to sikkerhetsvakter. Han har også inkludert i arrangementets program at Rina Rosh, den israelske deltakeren i panelet, jobber i det «okkuperte Øst-Jerusalem».
Det disse to fakta har felles, er at de er helt irrelevante for Hannah Arendt og hennes filosofi. På den andre siden utgjør eksemplene klart det jeg uttrykte i min tale på arrangementet – det finnes folk som ikke er interessert i Arendts arbeid per se, men som heller bruker det som et middel i sin anti-
israelske kampanje. Truls Lie er klart en av dem.
Hans partiskhet kommer tydelig frem når han skriver at mange ser Israel som en moderne form for en totalitær stat, og at man i Israel kan bli straffet for å oppfordre til boikott. Jeg kan beskrive dette som «alternative fakta», men jeg foretrekker å være mindre diplomatisk – dette er simpelthen løgner. Det finnes utallige eksempler på at Israel er et åpent og pluralistisk samfunn, eksempelvis det israelske Knesset, vårt demokratisk valgte parlament. I Knesset er det omtrent 15 (av 120 representanter) muslimske parlamentarikere, som anser seg selv som israelske borgere med palestinsk arv, og som uttrykker sine meninger fritt. Kun en ignorant person kan uttrykke seg om «utelukkelsen av palestinernes meninger» i Israel.
Siden Lie nevnte det faktum at jeg var til stede på arrangementet med to sikkerhetsvakter, vil jeg gjerne nevne at disse er norske. De tilhører PST og ble tildelt meg fra det første øyeblikk jeg satt emine føtter på norsk jord, basert på trusselbildet jeg er utsatt for. Med andre ord har jeg ikke sikkerhetsvakter døgnet rundt grunnet en form for stolthet, på grunn av paranoia eller fordi jeg liker det, men som følge av avgjørelser tatt av norske myndigheter. Jeg foreslår at Truls Lie skal stille seg spørsmålet om i hvilken grad forvrengte og partiske ideer om Israel, slik han uttrykker dem i sin artikkel, kan bidra til atmosfæren som krever nærvær av sikkerhetsvakter rundt meg.