Bestill sommerutgaven her

Den liberale utopi

Ingen mennesker er født frie

Fremfor alt er det vi som ikke gir liberalismen skylden for alt som er galt her i verden, som bør dvele ved denne boken. 

Det skjer ikke så ofte, men i ny og ne oppnår en bok status som omdreiningspunkt i den offentlige debatten. Høsten 2017 skjedde dette med antologien Ingen mennesker er født frie, med mottakelse langs forutsigbare spor. Klassekampens anmeldelse var stort sett positiv, mens Minervas anmelder slo fast at artiklene er til «å gjespe av for oss som ikke alt deler forfatternes eksentriske virkelighetssyn».

Nå er det gjerne slik at vi mennesker liker å få bekreftet det vi alt har tenkt, og lettest godtar kritikk av det vi misliker. Men burde det ikke vært motsatt? Er det ikke lesere som meg, som mener at høyrepopulismens fremvekst tilsier at vi bør stå opp for vår liberale samfunnsorden, og som synes det er drøyt å tilskrive liberalismen skylden for alt som er galt, som bør dvele ved denne boken?

Jeg velger å svare ja på det spørsmålet, og avviser dermed påstanden om at antologien kun gir mening for «røde» lesere. Jo da, både innledningen og en del av tekstene blir altfor polemiske og «rett frem» i sin argumentasjon. Men likevel: Det er vanskelig å benekte at etter 1960- og 70-tallets brytninger mellom ulike idéretninger, har liberalismen fått dominere vår kollektive tekning de siste tre tiårene.
. . .

- annonse -

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Svein Hammer
Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

StrÅleforskning / Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – bekymringsverdig feilinformasjon?Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kritiseres i denne kommentaren for ikke å ta til seg betydelige mengder forskning om strålefarer.
Sykepleie / Jeg skal hjelpe deg. En sykepleiers farvel til eldreomsorgen (av Vigdis J. Reisæter)Efter et årti i norsk ældreomsorg kunne sygeplejer Vigdis J. Reisæter ikke længere holde ud at måtte give en beroligende pille til angste demente i stedet for en hånd at holde i og et øre at lytte med.
MiljØ / Det Oslofjorden trenger aller mest nåIfølge denne kronikken snakker Miljødirektoratets «Redningsplan for Oslofjorden» ned en reell restaurering av fjorden. Livet i fjæra og fjorden trenger restaurering på naturens egne premisser.
Selvrealisering / The Age of Fitness (av Jürgen Martschukat, …)Survival of the fittest – det gjelder å holde seg i form og passe på sin egen produktivitet. Du har også en app som måler puls, skritt og søvnkvalitet.
MidtØsten / UD kutter internasjonalt samarbeidHvilken betydning har det at myndighetene har kuttet kulturstøtte til en rekke norske aktører som jobber internasjonalt? Som eksempelvis Kirkelig Kulturverksted i Midtøsten?
Omsorg / The Care Crisis. What Caused It and How Can We End It? (av Emma Dowling): Storbritannia er i økende grad avhengig av de frivilliges innsats for å gi borgerne et minimum av omsorg mens offentlige tjenester lider under budsjettkutt og kriser.
Kunstner / TEKST! Kunst og sånn 1981-2020 (av Guttorm Nordø)Guttorm Nordø forteller om det umiddelbare som eneste rettesnor for sitt kunstnerskap. En av de fineste, mest risikovillige og vittigste kunstbøkene i 2021?
Essay / Slik Gunda ser verdenPå hvilken måte kan menneskets fortelling om seg selv utfordres ved at man, i én time og trettitre minutter, betrakter verden gjennom blikket til en gris?
MidtØsten / Det dreier seg ikke om fred, men om smarte forretningerMens andre land var opptatt med covid-19, kunne arabere og israelere, uten innblanding utenfra, konsentrere seg om fred. Og forretninger.
Klima / The New Climate War (av Michael E. Mann)Er veganeres forsøk på å løfte kjøttskam eller droppe å fly løsningen på klimaproblemet? Våre endrede reise- og atferdsmønstre har det siste året bare i liten grad påvirket de globale klimagassutslippene.
Corona / De mere positive aspekter ved CoronaIntet har jo hast mere. Sygdom, død og økonomisk ruin er pandemiens markante spor, men i corona-tiden opstår også erkendelse og indsigt, som vi bør tage med os videre.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte