Trygghet til salgs

Sikkerhetsagentene i Afrika bidrar til trygghet for enkelte, på bestemte områder og av og til, men blander også roller.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

Private Security in Africa. From Global Assemblage to the Everyday

Paul Higate og Mats Utas (red.)

Zed Books

UK

Det private sikkerhetsselskapet G4S har 120 000 ansatte i Afrika. Med en total omsetning på over 40 milliarder kroner er selskapet verdens største innenfor sin bransje og en av verdens største arbeidsgivere. Det sier litt om hvor avhengig vi har gjort oss av private sikkerhetstjenester.

Den rykende ferske boken Private Security in Africa. From Global Assemblage to the Everyday er redigert av to erfarne sikkerhetsforskere: sosiologen Paul Higate ved Universitetet i Bristol og Mats Utas, antropolog ved Universitetet i Uppsala. Disse to har gitt mye plass til de åtte andre bidragsyterne i boken; Higate har bare skrevet en resymerende introduksjon, mens Utas nøyer seg med en kort epilog. Generøst, men forståelig, siden de har klart å samle bidrag fra noen av de aller fremste ekspertene på (u)sikkerhet i Afrika: Rita Abrahamsen og Michael Williams har de siste tiårene brukt security assemblage-teori for å analysere blandingen av statlig og privat sikkerhet i Afrika, mens William Remo er kjent for sine grundige studier av usikkerhet, opprør og krigføring på kontinentet, spesielt i Sierra Leone.

Teorier og kategorier. I denne boken har Abrahamsen og Williams bidratt med et oppklarende kapittel om hvordan de forstår security assemblage-konseptet og brukt dette i en analyse av sikkerhet rundt det kanadiske gullgruveselskapet Africa Barrick Golds aktiviteter i Tanzania. Mens tradisjonelle sikkerhetsanalyser skiller mellom offentlige og private sikkerhetsytelser, er hovedpoenget med assemblage-teorien at slike dikotomier ikke har noe for seg. Vi oppnår større forståelse av sikkerhetsutfordringene i Afrika ved å ta inn flere aktører og utvide sikkerhetsbegrepets innhold. Basert blant annet på Gilles Deleuze og Félix Guattaris dekonstruktive/postmoderne analyser i boken Mille Plateaux (1980) samt Saskia Sassens insistering på å utvide analysekategoriene (for eksempel er territorium for Sassen mye mer enn land – det er også makt, ordbruk, krav og så videre), hevder Abrahamsen og Williams at fluiditet og flerfunksjonalitet er sentrale for å forstå hvordan sikkerhetsutfordringer i Afrika løses. Sikkerhet, hevder de, må analyseres detaljert, empirisk og lokalt, heller enn ved hjelp av generelle teorier innenfor statsvitenskapens international relations-retning.

Tidligere var det diamantgruver og diplomater som ble bevoktet av private sikkerhetsfirmaer; nå leier også små bedrifter, hoteller og bistandsorganisasjoner inn vektere.

Som historiker trekker jeg her et lettelsens sukk. Statsvitere har alltid vært mer opptatt av teorier og generelle trekk ved samfunnsutviklingen enn historikere, som fortrekker det partikulære og fremhever det særegne fremfor det universelle. Nå kan statsviterne ta i bruk en teori som fremhever det spesielle og særegne ved det de studerer og utføre empiriske, kvalitative enkeltstudier uten å ty til dikotomisk tenking som stat/samfunn, privat/offentlig, sikkert/usikkert, frivillighet/tvang. Ved å bruk assemblage nærmer statsviterne seg historikerne uten å føle seg like teoriløse som oss – dog uten å tilføre noe nytt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.