AFRIKA: Mahamat Débys selvbiografi er skrevet helt i tråd med politikerselvbiografier vi er vant med fra Norge.
Men boken sier samtidig noe om hvordan politiske maktkamper utkjempes i Tsjad.
AFRIKA: La speranza africana er basert på intervjuer med afrikanske venner og reiser i Egypt, Etiopia og Sør-Afrika. Federico Rampini beretter om vold og usikkerhet, om drap og urettferdighet, om korrupsjon, ulikhet og fattigdom.
HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.
AFRIKA: Russland har vært svært opptatt av ikke-innblandingsprinsippet og latt autoritære regimer føre sin egen politikk uten å stille noen politiske krav for sin handel eller bistand. Men de ga gjeldslette til en rekke afrikanske land samtidig som de undertegnet flere militær-tekniske avtaler.
AFRIKA: I Norge er interessen for Sahel økende: Med Gaddafis fall i 2011 økte både styrken og antallet opprørsgrupper i Sahel. Etter innledningen av den globale krigen mot terror i 2001 har flere og flere land interessert seg for dette store området. Men kjemper ikke islamistene her primært mot Vesten?
AFRIKA: Hva kan en bok si om Boko Haram eller den porøse grensen mellom dagens Kamerun og dagens Tsjad?
Eller om det førkoloniale kongedømmet Kanem-Bornu?
MODERNISERING: Den nigerianske professoren Olùfèmi Táíwò ser på maktrelasjoner mellom tidligere koloniserte og kolonialister. Alle stater strever med å tilpasse de moderne institusjonene til sin egen historie, sin kulturelle kontekst og sitt ideologiske klima. Men kan kravet om å avkolonisere språket bli absurd?
Intellektuelle: Inspirert både av Bakhtin og Foucault presenterer Stephen Chan Achille Mbembes analyser av
den afrikanske staten på en forståelig måte. Men la oss heller nevne hva boken utelater.
FRANKRIKE: Den franske presidentkandidaten Eric Zemmours konklusjon etter en mengde «ikke en dag uten»-utsagn er at Frankrike er i ferd med å bli overtatt av muslimer og feminister. Hele Zemmour-figuren er uforståelig.