Grusomhetens teater

Kritikk som rollespill?

Kritikerens spøkelse – om kunsten å felle smaksdommer i det 21. århundre
Forfatter: Eirik Vassenden
Forlag: Pelikanen Forlag, (Norge)
LITTERATUR / De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?

I sin nye bok Kritikerens spøkelse slår Eirik Vassenden et slag for litteraturkritikken. For når alle kan gjøre seg opp sin egen mening og publisere den, mister den tradisjonelle kritikeren sin autoritet. Og ikke bare det, kritikk kan til og med oppfattes som fiendtlig og udemokratisk: «Verken forfatteren eller leseren ønsker at kritikeren skal være til stede. Hun blir en ubuden gjest, eller i verste fall en truende fremmed, en hater», sier Vassenden i et intervju (Klassekampen 11.09.23).

Kritikk kan oppfattes som krenkelse; noen har en annen mening enn meg og tråkker meg på tærne! Mot dette ‘intimitetstyranniet’ støtter Vassenden seg tungt til sosiologen Richard Sennetts distinksjon mellom intimitet og sosial skuespillerkunst i The Fall of Public Man (1977). Rollespill blir medisinen mot krenkelseshysteriet fordi det fungerer som ‘selvbeskyttelsesteknologi’. Uten sosialt rollespill «er vi alle som eremittkreps som har mistet sneglehusene sine, der vi kravler rundt med de bløte personlighetene våre eksponert . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Eivind Tjønneland
Eivind Tjønneland
Idehistoriker og forfatter. Fast kritiker i NY TID. (Tidligere professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.)

Relaterte artikler