Lovløshet og dehumanisering på internett

Teknologithrilleren om nettspillet Nerve er en fascinerende internettdystopi med urovekkende mange paralleller til virkeligheten.

Filmen Nerve retter lupen mot noen svært aktuelle trender innen internettkulturen, og gir oss et glimt inn i en potensiell og skremmende fremtid. Hovedpersonen er Venus «Vee» Delmonico (spilt av Emma Roberts), som er elev på videregående. Etter å ha blitt avvist av J.P. (som hun er forelsket i) og deretter blitt kalt reddhare av bestevenninnen Sydney, bestemmer Vee seg for å kaste seg ut i et nettspill alle er oppslukt av. Spillet Nerve består av det som kalles henholdsvis «iakttakere» og «spillere». Spillerne kan innkassere massevis av penger ved å utføre vågestykker med økende faregrad, mens iakttakerne betaler for å se dem gjennomføre, trekke seg fra eller mislykkes med oppgavene.

Kjærlighetshistorie. Nerve viser oss fremfor alt eksempler på ny teknologi som kan bli allemannseie i en ikke så altfor fjern fremtid – apper som krever fingeravtrykk for å logge på, utveksling av telefonnumre ved å holde telefonene mot hverandre, og spill som fungerer uten ekstern server. Disse formene for teknologi finnes allerede. Du kan låse opp mange telefoner med et fingeravtrykk, og noen apper har også begynt å tilby pålogging via fingeravtrykk fordi det går kjappere enn passord. «Bump» var – før den ble kjøpt av Google – en app som kunne overføre kontakter, bilder og filer hvis man dunket telefonene lett borti hverandre. Og spill uten behov for ekstern server, som Nerve, eksisterer også.

Filmen har noen futuristiske elementer, men selve historien er en klassisk «jente møter gutt»-fortelling – inkludert de obligatoriske ingrediensene «sjalu bestevenninne» og «kompis jenta har kjent hele livet og som er hemmelig forelsket i henne». Vee og det nye bekjentskapet Ian slår seg sammen for å spille Nerve, og søt musikk oppstår.

Med en så velkjent storyline passer filmen for et bredt publikum, slett ikke bare nettspillfans. Historiens romantiske plot bidrar til å opprettholde interessen etter hvert som vågestykkenes vanskelighetsgrad øker. Ved å kombinere det velkjente med det usannsynlige på denne måten, glemmer man at man ser på en fyr som raser gjennom New York på motorsykkel med bind for øynene, dundrer forbi rødt lys og overlever mot alle odds. Etterpå kysser de (igjen), selvfølgelig.

Privatliv og klasseforskjeller. Manusforfatterne skriver også dagsaktuelle temaer inn i fortellingen, blant annet spørsmålet om privatlivets grenser. Spillere som melder seg på Nerve, får historikken sin både som Amazon-kunder og som brukere av sosiale medier grundig gjennomgått. På bakgrunn av dette får de oppgaver som er skreddersydd til dem – og tilpasset det de er mest redde for. Sydney, som har høydeskrekk, må gå på en stige mellom to bygninger. Vee på sin side må – med den ydmykende avvisningen fra forrige crush friskt i minne – kysse en mann.

At selskaper prøver å overtale folk til å utlevere personlige data, skjer også i det virkelige liv. Hensikten er naturligvis å tjene penger. Forsikringsselskaper i Nederland har for eksempel vurdert å tilby billigere helseforsikring til personer som gir selskapet tilgang til deres personlige og medisinske opplysninger. Eksperter har uttrykt bekymring over at folk med lav inntekt skal være mer tilbøyelige til å godta sånne avtaler, siden det er penger å spare på dem. På den måten kan økonomiske ulikheter også føre til forskjeller i sivile rettigheter mellom rike og fattige.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.