GAZA: Morten Strøksnes har valgt en utraditionel og begavet tilgang ved at beskrive krigens første 366 dage i form af en lang række nogenlunde kronologisk ordnede punktnedslag, der tilsammen bliver en fremstilling af krigens arkitektur.
ATOMVÅPEN: Hovedbudskapet i Annie Jacobsens bok er å demonstrere hvor forferdelig en atomkrig vil være. En atomkrig ville ødelegge det uunnværlige antropologiske grunnlaget for enhver form for høykultur og teknologi.
KUNSTIG INTELLIGENS: Sci-fi kunne hjelpe oss å se vår egen samtid, men nå er vi sci-fi. Dataskjermene er vår tids ikoner. Inga Strümke fikk nettopp Brageprisen for årets sakprosabok.
KAPITALISME: ‘Teknoføydalisme’ er en global ekspansjon med en altetende, grenseløs utvikling av ikke-materielle fenomener. Her kan ikke sosialdemokratiet lenger utgjøre noen forskjell, ifølge Yanis Varoufakis i denne boken.
FRISONER: Det som på 1950- og -60-tallet begynte som ombygde cruiseskip, tilpassede oljeplattformer, antiluftskytsbaser, flytende radiostasjoner og abortklinikker, har med digital teknologi fått ny aktualitet. For den liberalistiske tanken om å være ‘fri’, er ny teknologi er avgjørende: smarte byer, kontinuerlig online, bruk av krypto-valuta og direkte valg.
ATOMVÅPEN: Ekspertene sier faren for atomkrig aldri har vært større enn nettopp nå. Faren for uhell, atomvåpen på avveie, cyberinfiltrasjon og misforståelser har økt. Her kommer en dyp dialog med atomvåpen-filosofien, der intellektuelle har prøvd å få et grep på det ubegripelige: trusselen om verdens tilintetgjørelse. Og hva sier Sergej A. Karaganov, utenrikspolitisk og militærstrategisk rådgiver for Putins regjering? Er det eneste vi kan gjøre, å utsette apokalypsen, å avverge den på nytt og på nytt?
FILOSOFI: Både den ytre og den indre verden blir i dag ‘kolonisert’. Hva er sammenhengen mellom ødeleggelsen av tankelandskapet og naturlandskapet, av det indre og det ytre miljøet? Vi ser på dette i lys av Jonathan Crary og filosofi – deriblant Martin Heidegger.
FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.
AUTORITÆRT: Hva skjedde etter frihetsidealenes høydepunkt, jernteppets fall og Bill Clintons sammensmelting av liberal politikk med markedskrefter? I dag synes kinesernes beherskelse av opprinnelig vestlig teknologi og overvåkning grenseløs.
Venedig: Dette års kunstbiennale i Venedig føles som afslutningen på en menneskecentreret tid, en tid hvor mennesket med sin usårlighed, selvtilstrækkelighed, den hvide mand som verdens centrum er under angreb. Nu er det kvindens tur til at stille de store spørgsmål, om livets hellighed, om forbundethed, om menneske og teknologi, om hvad der kommer efter «mennesket».
ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.
INTERNETT: I 2017 fikk to tredjedeler av amerikanerne store deler av sin daglige nyhetsdose via sosiale medier. Sammenfallet av finanskapitalisme og informasjonsteknologier skaper, ifølge Joseph Vogl, «ressentimentdrevne ekkokamre.»
ARBEID: Hvorfor blir noen «udugelige» medarbeidere bevisst satt til å gjøre meningsløse oppgaver? Og er alle lederne er så viktige som deres høye lønninger tilsier?