Av de to nye filmene om Utøya-massakren er det Reconstructing Utøya som via fire overlevendes ærlige beretninger i all sin enkelhet lar oss ane både omfanget av tragedien og en vei videre for de involverte.
Bridges of Time er en hyllest til regissørene som formet den poetiske dokumentartradisjonen i Baltikum; en revolusjonær filmbevegelse som kjempet for menneskets indre frihet under Sovjetunionens okkupasjon.
The Heart of the Ocean er en poetisk utforskning av de innfødtes liv på Tahiti og i Fransk Polynesia, og avdekker de fatale etterdønningene av atomprøvesprengninger og kolonisering.
Ved å følge en tanzaniansk drosjesjåfør i en liten by i Donetsk-provinsen i Ukraina, presenterer Long Echo et nytt syn på en historie som så å si har forsvunnet fra de daglige nyhetsmeldingene i europeiske medier.
Den britiske filmskaperen Kim Longinotto lager dokumentarfilmer om opprørske outsidere, hvor kvinner som slåss for egen overlevelse er den feirede protagonisten.
Dokumentarist Morten Vest kom over arkivet til den danske grenen av United Sudan Mission, og blander deler derfra med intervjuer fra i dag. Resultatet er en interessant, men ahistorisk fortelling.
Srbenka er et dyktig metateater som involverer skuespillernes egne erfaringer og minner fra krigen på 90-tallet. Den gir også et godt innblikk i hvordan dagliglivet fortoner seg blant den serbiske minoriteten i Kroatia.
Danske The Distant Barking of Dogs skildrer en ti år gammel gutt som vokser opp ved frontlinjen i Ukraina, mens svenske The Deminer handler om en minerydder i det IS-herjede Irak.
Dramatiseringene av vår store nasjonale tragedie står i kø. Hvorfor er det mer sensitivt at en utlending forvalter 22. juliberetningen enn en av våre egne filmskapere?
Et ekte demokrati må være åpent for dissens, forskjeller og det unyttige. Og bare gjennom denne «erobringen av det ubrukelige» kan vi nærme oss sannheten.
Dokumentaren Austerlitz observerer hordene av mennesker som besøker de tyske konsentrasjonsleirene, som om de var en hvilken som helst turistattraksjon.
Med en avdempet og lite påtrengende tilnærming lar regissør og antropolog Laurent Van Lancker beboerne i den nå tilintetgjorte leiren ved Calais beskrive sitt atskilte samfunn med egne ord.