Abonnement 790/år eller 195/kvartal

RØDT

MILITÆRNEKTING / Ifølge Rødt har Norge gått fra å være en «fredsnasjon» til å bli en «krigsnasjon».

Rødt anser kapitalismen som den grunnleggende strukturen bak verdens hovedutfordringer, enten det handler om krig, utbytting eller klimaendringer. Med dette ideologiske utgangspunktet anses krig som en naturlig konsekvens av det økonomiske systemet vi lever i. Partiet ønsker derfor en overgang fra kapitalisme til sosialisme. Med dette utgangspunktet fremstår Rødts arbeidsprogram for 2021–2025[1] som kraftigere i sin antikrigsretorikk enn de øvrige programmene. Politikken som her foreslås for defensiv innretning av Forsvaret, og heving av terskelen for å gå til krig, er dermed også mer radikal enn de andre partienes.

Rødts arbeidsprogram forutsetter at Norge er en integrert del av det globale imperialistiske systemet, som militærpolitisk er forankret i «angrepsalliansen NATO». Her operer Norge i en underordnet rolle i forhold til USAs interesser. Derfor har Norge gått fra å være en «fredsnasjon» til å bli en «krigsnasjon». Rødt vil frigjøre Norge fra denne strukturen. Dermed er det å jobbe eksempelvis for våpenkontroll eller nedrustning innen rammen av NATO ingen relevant problemstilling. Ut fra Rødts ideologi finnes det heller ikke alltid et skille mellom det politiske og det økonomiske i militærpolitikken. Dette fordi det grunnleggende sett dreier seg om undertrykkere og dem som blir undertrykt. Våpenindustrien blir derfor også forstått som en økonomisk aktør som er tjent med høyt spenningsnivå og konflikt.

I Rødts arbeidsprogram for 2021–2025 argumenteres det for at terskelen for å gå til krig må økes betraktelig. Dette fordi Norges krigføring i utlandet skader dem som bor der, men også fordi det det gjør Norge mer utrygt. Programmet erklærer støtte til en internasjonal rettsorden som ivaretar folkeretten. Rødt vil at Norge skal bidra til at konflikter løses på fredelig vis, slik at overgrep og vold begrenses. Videre skal fredsinnsats og humanitær innsats prioriteres, og imperialistiske angrepskriger skal motarbeides. Rødt vil arbeide for at Norges hovedrolle internasjonalt skal være å bidra til nedrustning, fredsmegling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter.

Et fredsperspektiv Rødts valgprogram er alene om, er retten til militærnekting; politisk arbeid i det militæret; og retten til opplæring i sivile motstandsformer. Rødt vil arbeide for at det skal gis opplæring til sivile fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter der partene aksepterer dette. Slikt fremme av sivil ikkevoldelig konflikthåndtering er sjelden og helt klart fredspolitisk fundamentert.

[1]   Som forklart over legges her siste program-
utkast til landsmøtet til grunn.

 



Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram

Alexander Harang
Alexander Harang
Harang er redaktør for «Fredsnasjonen», magasinet NY TID ga ut sommer 2021.

Å kunne by på en positiv fremtidsvisjon

THOMAS HYLLAND ERIKSEN: NY TID bringer her ved sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens bortgang et lengre essay om hans siste bok Det Umistelige – en bok som er både Jordnær og løfterik. Hans livsverk er en fullkommen illustrasjon av prinsippet om ‘individuasjon’: Du kan bare bli deg selv ved å forholde deg til et ‘vi’ – ved å samhandle med det kollektive.

Vår relasjon til søster jord

NATUREN: Latour ønsker å problematisere hvordan flere trekk i den kristne tradisjonen har stått i opposisjon til menneskets forhold til naturen. Religiøs tenkning har som regel en likegyldighet overfor den naturlige verden. Og det er ikke uvanlig at de mest militante klimaskeptikerne ofte også har en positiv og religiøs forventning om verdens ende – hvor de frelste vil reddes og de syndige fortapes.

Det finnes ikke noe ‘friskt’, ‘normalt’ eller ‘sykt’

HELSE: Fra pasientforeninger og togblokader for rullestolbrukere til skeive protester og kunstneriske prosjekter viser denne boken hvordan folk i Storbritannia har stått imot diagnosens makt.

Et sted mellom folkelig tro og de vises konsensus

PSYKOLOGI Hvis vi sapiens er så kloke, hvorfor er vi da så selvdestruktive? Menneskeartens problem er, ifølge Harari, et nettverksproblem. For ham fremstår populismen til syvende og sist som mye farligere enn en global liberal elite.

Informasjon, kunnskap og visdom

KI: Noen bøker tar opp kjente temaer, men klarer å sette dem inn i en sammenheng som gjør at brikkene faller mer på plass. Yuval Noah Hararis Nexus er en slik bok. For ham hviler menneskets politiske utvikling på vår evne til å danne og vedlikeholde nettverk.

Afghansk mediehistorie

MEDIER: Saad Mohsenis bok er en viktig og velskrevet beretning om hva en aktiv entreprenør fikk til sammen med og takket være en mangfoldig og modig gjeng journalister.

«Du vart aldri feit og mett, du gjekk på botnen.»

DIKT: Politisk ser Olav Nygard ut til å ha vært på linje med vennene sine, kulturhøvdingene Arne og Hulda Garborg, som klaget over materialisme og kapitalisme.

5532 nordmenn opplært av amerikanerne

KRIG: Norske offiserer ser verden fra USA. Johan Galtung intervjuet om utgivelsen av War Without End på norsk, der han skrev forordet. Blant annet nevnes her at integrasjonen av rustningsindustrien er den delen av den økonomiske sektor som samordnes raskest i EF-området.

Et eventyr av en dokumentar

AKTIVISME: Once upon a Time in a Forest er en dokumentar stappfull av fine fotografiske detaljer – som små nærbilder av strylav og gubbeskjegg, bark og kjuker. Men også sterke portretter av noen svært kloke unge skogsaktivister i Finland – som mener at mer skog må fredes.

NATO-basens innvirkning på lokalsamfunnet

ITALIA: Bevitner vi i denne filmen en kjernefamilies ‘høyteknologiske’ oppløsning? Det oppslukende sicilianske naturreservatet forstyrres …

At ramme magtens ‘mikrofysik’

KROPP: Paul B. Preciado udøver en kritik af binariteten i såvel heteroseksuelle som homoseksuelle forhold. Den tosporede, binære kønsopdeling fremlægges som en form for kolonisering af kroppene, hvad der muliggør flere præciseringer om afhængighed, udbytning og reproduktionskrav.

En voldsom overgivelse

«Og med hieroglyfen av et åndedrag vil jeg finne tilbake til ideen om et guddommelig teater.» Antonin Artaud   Antonin Artauds essay «Serafim-teateret», som ble skrevet under...
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte