Grusomhetens teater

RØDT

MILITÆRNEKTING / Ifølge Rødt har Norge gått fra å være en «fredsnasjon» til å bli en «krigsnasjon».

Rødt anser kapitalismen som den grunnleggende strukturen bak verdens hovedutfordringer, enten det handler om krig, utbytting eller klimaendringer. Med dette ideologiske utgangspunktet anses krig som en naturlig konsekvens av det økonomiske systemet vi lever i. Partiet ønsker derfor en overgang fra kapitalisme til sosialisme. Med dette utgangspunktet fremstår Rødts arbeidsprogram for 2021–2025[1] som kraftigere i sin antikrigsretorikk enn de øvrige programmene. Politikken som her foreslås for defensiv innretning av Forsvaret, og heving av terskelen for å gå til krig, er dermed også mer radikal enn de andre partienes.

Rødts arbeidsprogram forutsetter at Norge er en integrert del av det globale imperialistiske systemet, som militærpolitisk er forankret i «angrepsalliansen NATO». Her operer Norge i en underordnet rolle i forhold til USAs interesser. Derfor har Norge gått fra å være en «fredsnasjon» til å bli en «krigsnasjon». Rødt vil frigjøre Norge fra denne strukturen. Dermed er det å jobbe eksempelvis for våpenkontroll eller nedrustning innen rammen av NATO ingen relevant problemstilling. Ut fra Rødts ideologi finnes det heller ikke alltid et skille mellom det politiske og det økonomiske i militærpolitikken. Dette fordi det grunnleggende sett dreier seg om undertrykkere og dem som blir undertrykt. Våpenindustrien blir derfor også forstått som en økonomisk aktør som er tjent med høyt spenningsnivå og konflikt.

I Rødts arbeidsprogram for 2021–2025 argumenteres det for at terskelen for å gå til krig må økes betraktelig. Dette fordi Norges krigføring i utlandet skader dem som bor der, men også fordi det det gjør Norge mer utrygt. Programmet erklærer støtte til en internasjonal rettsorden som ivaretar folkeretten. Rødt vil at Norge skal bidra til at konflikter løses på fredelig vis, slik at overgrep og vold begrenses. Videre skal fredsinnsats og humanitær innsats prioriteres, og imperialistiske angrepskriger skal motarbeides. Rødt vil arbeide for at Norges hovedrolle internasjonalt skal være å bidra til nedrustning, fredsmegling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter.

Et fredsperspektiv Rødts valgprogram er alene om, er retten til militærnekting; politisk arbeid i det militæret; og retten til opplæring i sivile motstandsformer. Rødt vil arbeide for at det skal gis opplæring til sivile fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter der partene aksepterer dette. Slikt fremme av sivil ikkevoldelig konflikthåndtering er sjelden og helt klart fredspolitisk fundamentert.

[1]   Som forklart over legges her siste program-
utkast til landsmøtet til grunn.

 

Alexander Harang
Alexander Harang
Harang er redaktør for «Fredsnasjonen», magasinet NY TID ga ut sommer 2021.

Personlige og impresjonistiske krigsbilder

NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.

Da fredsprisen gikk til Gestapos fange

FREDSPRISEN: NY TID har her valgt å gjenopptrykke denne artikkelen om Nobels fredspris fra ORINTERING 50 år siden. Det er nominert 351 kandidater i år, hvorav Jens Stoltenberg (med ‘våpen for fred’) og Volodymyr Zelenskyj er foreslått til denne prisen. Tidligere prisvinner Carl von Ossietzky var en av den tyske militarismens mest uforsonlige motstandere. Her ser vi hvordan norsk høyrepresse reagerte mot dette.

I skyggerne af et skrivebord

ARBEJDE: EU-parlamentariker og forhenværende fagforeningsleder Marianne Vind har skrevet om problemerne på det europæiske arbejdsmarked i det 21. århundrede. Det kunne have været en vigtig bog. Det er den bare ikke.

Confessional poetry eller kjærlighetslyrikk

POESI: Vietnamesisk-amerikanske Ocean Vuongs diktning er kroppslig og sanselig. Og Wales’ fremste kvinnelige poet Menna Elfyn skriver på det keltisk-walisiske minoritetsspråket kymrisk. Vi presenterer dem begge her.

At leve et mere enkelt og roligt liv

ØKOLOGI: Henry David Thoreau giver opskriften på et vandrende liv i balance med naturen men velsagtens også på et mageligt liv i balance med sig selv. Han kan siges at være mere aktuel end nogensinde.

Den primære åbning mod verden

MUSISK LIV: Med Brugen af kroppene og Hvad er filosofi?, vender Giorgio Agamben tilbage til sin tidlige hovedinteresse før den første homo sacer-bog – nemlig til det værende, til sproget, til tanken og det lyksalige liv. Det dreier seg også om der man ér – hvor man på én og samme tid opdager livet (ontologi) og hvordan livet kunne være (politik, det lykkelige liv).

Mimetisk begjær og vold

PSYKOLOGI: Hvordan har et tvers igjennom pessimistisk menneskesyn oppstått? At mennesket skal være grunnleggende syndig, er en hjørnestein i vestlig tenkning. Eller?

Den krenkede mannen

KJØNN: Her spør den mannlige forfatteren: «Hvordan kunne jeg forstå at jeg befant meg i en kultur som vil identifisere meg med nettopp de heltene som legitimerer denne kulturens herredømme?»

Robothunder, falsk informasjon, KI og droner

KUNSTIG INTELLIGENS: Har vi kontroll over teknologien vi bruker? Vi trenger reguleringer når det kommer til teknologi, roboter og KI – og det haster.

Att representera världens myller och mångfald

AVANTGARDE: Avantgardets program gällde ofta ‘den vilda socialismen’ – den socialism som var kritisk till Sovjetunionen. Estetiskt tilltalande är att de kompromisslöst ifrågasatte vår idé om framgång.

Efterlysning: dialog med de levende

AVANTGARDE: NY TID har her valgt to ‘læsninger’ av Mikkel Bolts nye bog. Skal vi hente erfaringer fra avantgarden, eller holder det med et repræsentativt demokrati? Bolt leverer materiale om baggrunden for de skiftende avantgarders mislykkede forsøg på indflydelse i samfundene fra 1917 og frem.

Barnas digitalbruk

INTERNETT: Blir vi her presentert for 224 sider med panikkangst?
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte