Norges forhold til EU og dermed til Europa via EØS-avtalen er blitt et voksende tema i valgkampen. Det skyldes at Senterpartiet med noe ulik støtte fra Rødt, SV og Frp går til valg på at EØS-avtalen skal erstattes med en handelsavtale av ukjent innhold og omfang.
I debatten blir det borte hvor omfattende Norges samarbeid med EU er. EØS-avtalen er både paraplyen over og senteret i et omfattende og voksende institusjonelt samarbeid med EU som omfatter stadig større deler av samfunnet.
Lakseoppdrett, aluminium, EU-investeringer
Men først litt om EØS-avtalen og dens betydning. Kjernen er at Norge for å få likeverdig adgang til EUs store marked med om lag 440 millioner innbyggere har godtatt EUs grunnpilarer, som er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidstakere i EU – og mellom Norge og EU-landene.
Norge har en av verdens mest utadvendte og åpne økonomier – nærmere 90 prosent av vår eksport går til land i Europa. Uten en omfattende og voksende samhandel med Europa og andre land vil vår velferdsstat neppe være bærekraftig.
For næringslivet betyr EØS-avtalen, med støtte i veterinæravtalen med EU, for eksempel at lakseoppdretterne på øya Lovund på Helgeland, eller i Alta i Finnmark, sender sin laks med trailere og jernbane uten forsinkende mellomledd på tollstasjoner i Europa rett til de store distribusjonsmarkedene i Frankfurt, Amsterdam, Warszawa, Paris og Madrid. Det samme gjelder for fersk og frossen . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
