Når samfunnet militariseres

Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll?

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll – lik den vi ser i flere land der politiet militariseres og hvor storbyer innfører «nulltoleranse» for små forseelser? Og skjønner vi hva som skjer når vår regjering argumenterer for bevæpning av politiet? Til tross for Stortingets tidligere avvisning av fast bevæpnet politi, fikk man likevel gjennomslag i juni i år for såkalt punktbevæpning i «sårbare områder», der politiet skal kunne ha våpen hengende fast i beltet. Vår regjering er tilsynelatende også klar over at kriminalstatistikker bedrer seg når man innfører nulltoleranse.

Mitt poeng er hvilken type stemning som rår. Eller hvilken stemthet (et begrep fra Heidegger, å være samstemt eller stemt mot noe) som representerer vår tids mentalitet der dogmer og normer fester seg – slik at de ideologisk og moralsk forankres i verdier. 

Med stadige krav om sikkerhet tyr man til tilgjengelig teknologi og politipraksis som foreligger andre steder i verden. Således får denne styringsmentaliteten («governmentality») aksept blant majoriteten av befolkningen – og følgen er at dette blir akseptabelt. 

Eksempelvis drar USAs politivesen og myndigheter til Israel for å lære. Og Israels militære eksperter trener amerikansk politi i USA. De har god trening med å takle palestinske demonstrasjoner, og driver utstrakt (grense)kontroll i de okkuperte områdene. Således kan større politioppbud ved sivile demonstrasjoner i USA minne om krigssoner, der protesterende blir møtt av pansrede kjøretøyer, hjelmer, skjold og våpen. Som i Israel, skiller man ikke stort mellom politi og militære, 

Politiet militariseres

Du finner en rekke eksempler på slik militarisering og økt politibrutalitet i boken The End of Policing (Verso, 2015). 

Nå nettopp besluttet byen Durham i North Carolina – som første by i USA – å gå imot denne utviklingen. Ifølge Al-Jazeera motsetter nå deres myndigheter seg «internasjonal utveksling med ethvert land der Durhams politioffiserer skal motta militærliknende trening.» Byen med en kvart million innbyggere er klar over hvordan en slik brutalisering fra politiets side har gått utover områder med mange fargede. Vedtaket hindret deres nye politisjef Cerelyn Davis – som tidligere, da hun var politisjef i Atlanta, sto for utvekslinger med Israel – å «militarisere» politiet i byen, hvor prestisjetunge Duke University ligger (og der Toril Moi arbeider). 

Man skyter først og spør kanskje siden.

Den politiske protesten i Durham kom fra bevegelser som Demilitarize from Durham2Palestine og The Jewish Voice for Peace. Sistnevnte skrev nylig en kronikk med uttalelsen: «Som jødisk folk, motsetter vi oss Israels internering og forfølgelse av palestinske barn, slik som Ahed Tamimi.» (Se Ny Tid i april). På den andre siden har vi i USA The Anti-Defamation League – en pro-israelsk amerikansk-jødisk organisasjon – som står bak sponsing av både føderalt, lokalt politi og utøvende myndigheter for trening med israelsk politi, etterretning og militærvesen – 15 000 profesjonelle fra et titalls amerikanske byer har dratt over Atlanteren de siste årene. 

Alex Vitale – forfatteren av nevnte The End of Policing – fortalte nylig også Al-Jazeera at militariseringen av USAs politi ikke er ny – men strekker seg helt seg helt tilbake til 70-tallets «war on drugs», og nå «war on terror». Og tilføyer: «Israel skaper en dynamikk som normaliserer opprørsbekjemping («counterinsurgence»).» Israelske instruktører har lang erfaring med å beskytte bosettinger og å drive med trakasserende grensekontroll. De har sikkert ett og annet å lære bort når det gjelder rasistisk behandling av fattige fargede i USA.

Men hva om USA – landet med skyteglade «westernholdninger» og verdens mest overfylte fengsler – sprer denne mentaliteten til et lite land som Norge? Militariseringen her hjemme øker med amerikanske soldater som stadig forlenger tilstedeværelsen på baser i Norge. Dessuten vil Norge med sitt NATO-medlemskap måtte stille med hele 24 fly av typen innkjøpt F35 som skal stå i høy beredskap. Dette er det dobbelte av hva Stortinget tidligere har vedtatt, og fire ganger hva Norge stilte opp med i Libya – med de konsekvensene den invasjonen hadde. 

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.