Bestill høstutgaven her

Når samfunnet militariseres

Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll?

Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll – lik den vi ser i flere land der politiet militariseres og hvor storbyer innfører «nulltoleranse» for små forseelser? Og skjønner vi hva som skjer når vår regjering argumenterer for bevæpning av politiet? Til tross for Stortingets tidligere avvisning av fast bevæpnet politi, fikk man likevel gjennomslag i juni i år for såkalt punktbevæpning i «sårbare områder», der politiet skal kunne ha våpen hengende fast i beltet. Vår regjering er tilsynelatende også klar over at kriminalstatistikker bedrer seg når man innfører nulltoleranse.

Mitt poeng er hvilken type stemning som rår. Eller hvilken stemthet (et begrep fra Heidegger, å være samstemt eller stemt mot noe) som representerer vår tids mentalitet der dogmer og normer fester seg – slik at de ideologisk og moralsk forankres i verdier. 

Med stadige krav om sikkerhet tyr man til tilgjengelig teknologi og politipraksis som foreligger andre steder i verden. Således får denne styringsmentaliteten («governmentality») aksept blant majoriteten av befolkningen – og følgen er at dette blir akseptabelt. 

Eksempelvis drar USAs politivesen og myndigheter til . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Truls Liehttp:/www.moderntimes.review/truls-lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid. Se tidligere artikler av Lie i Le Monde diplomatique (2003–2013) og Morgenbladet (1993-2003) Se også en del videoarbeid av Lie her.

5G og helsevirkninger

STRÅLING: Organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, bestemmer i praksis norske grenseverdier i dag.

Skitten strøm

KRONIKK: De nye AMS-strømmålerne forurenser strømnettet i huset med mer «skitten strøm» enn gamle målere.

Om å hylle eller krenke de døde

MINNER: Når vi tegner uferdige minnebilder som passer oss, krenker vi de døde.

Det ideologiske grumset i marxismen-leninismen

ORIENTERING: Marxismen-leninismens grunnlag, norsk utgåve på forlaget Ny Dag 1962.

Ørestaden, Nordhavn, Amager Strandpark, Sluseholm, Lynetteholm

KØBENHAVN: Har man haft så travlt med at vende den arbejdsløses by til en vellønnet skatteyderby, at man overså at dem med almindelige jobs ikke havde råd til at bo i de nye bydele?

Det fargerike indiske mikrokosmos

REISEESSAY: På leting etter et selv vekk fra koronapandemien. I India er den vestlige strukturen snudd på hodet. I stedet for å gråte etter mat og rent vann synger de hjemløse massene mantraer og kaster blomster til sine idoler for å glemme sulten …

Den kapitalistiske bildeverdenen

FOTO: Er det mulig at antikapitalistiske uttrykk reduseres til ubetydelige gester og heller blir til symboler for sosiale mediers umiddelbare forbruk?

ITALIA: et merkelig og surrealistisk tilfelle av subtil overgivelse

FOTO: Er Italia Europas mest ekstraordinære og ordinære land? Maria Vittora Trovato tar bilder av dets skyggesider.

Markedsliggørelsen af Kinas økonomi

KINA: På kanten af republikken, kulturrevolutionen og markedskapitalismen: Beijing from Below giver et unikt indblik i Kina af i dag – via livsfortællinger tilhørende de byfolk, der ikke har fået plads i hverken den officielle historie eller den officielle økonomiske fremgang.

Kinas byutvikling

BYPLANLEGGING: Økobyen er del av nytenkningen i Kina. Fra blokk, superblokk til megablokk og økoblokk? Her får vi en analyse av årene etter Deng Xiaopings «reform- og åpenhetspolitikk».

Hvis Skinner hadde vært i live i dag, ville han jobbet for Facebook

FASCISME: De komplekse konsekvensene av fascismen sprer seg gjennom falske nyheter, angrep på personvern, masseovervåkning og demokratier i oppløsning. Mennesker manipulerer ideer og påvirker oppmerksomhets-økonomien – godt hjulpet av dopamin. ws bok er skremmende, men likevel nødvendig om verdenen vi lever i.

Kolonialismens tømmermenn

AFRIKA: Hva er sivilisasjon, hva er tilhørighet, hvor mye kan et menneske tåle, og hvem er de ville, de hjerteløse?
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte