Når samfunnet militariseres


Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll?

Mange forventer at myndighetene skal sørge for et sikkert samfunn, der man ikke behøver å frykte farer, nye fiender og flyktninger. Men klarer vi å øyne konsekvensene av myndighetenes politiske «snikinnføring» av mer kontroll – lik den vi ser i flere land der politiet militariseres og hvor storbyer innfører «nulltoleranse» for små forseelser? Og skjønner vi hva som skjer når vår regjering argumenterer for bevæpning av politiet? Til tross for Stortingets tidligere avvisning av fast bevæpnet politi, fikk man likevel gjennomslag i juni i år for såkalt punktbevæpning i «sårbare områder», der politiet skal kunne ha våpen hengende fast i beltet. Vår regjering er tilsynelatende også klar over at kriminalstatistikker bedrer seg når man innfører nulltoleranse.

Mitt poeng er hvilken type stemning som rår. Eller hvilken stemthet (et begrep fra Heidegger, å være samstemt eller stemt mot noe) som representerer vår tids mentalitet der dogmer og normer fester seg – slik at de ideologisk og moralsk forankres i verdier. 

Med stadige krav om sikkerhet tyr man til tilgjengelig teknologi og politipraksis som foreligger andre steder i verden. Således får denne styringsmentaliteten («governmentality») aksept blant majoriteten av befolkningen – og følgen er at dette blir akseptabelt. 

Eksempelvis drar USAs politivesen og myndigheter til Israel for å lære. Og Israels militære eksperter trener amerikansk politi i USA. De har god trening med å takle …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -
Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid. Se tidligere artikler av Lie i Le Monde diplomatique (2003–2013) og Morgenbladet (1993-2003) Se også en del videoarbeid av Lie her.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte