En kråke skvetter unna militærhelikopteret som flyr lavt gjennom bygda. En hund lytter vaktsomt, den er heller ikke vant med motordur rett over huset. Tre hester som beiter ute på et jorde, begynner å løpe mens voldsomme lyder i luften over dem puster dem i nakken.
Jeg befinner meg i Midt-Norge under NATO-øvelsen Trident Juncture. I luftrommet over dyrene som blir forstyrret i det som ellers er et fredelig beitemarksområde, øves det nå på militærtaktikk med helikoptre som danske NH90, norske Bell 412 og amerikanske CH-53 og AH-64 Apache.
I oktober og november har NATO utført den største militærøvelsen i Norge siden 1980-årene, der et av målene er å trene på å ta imot allierte styrker om Norge må forsvares. Av i overkant 50 000 soldater fra 31 land hadde USA med sine 14 000 soldater den største styrken i Trident Juncture. Norge stilte med 10 800 soldater.
Bygger bro
Tre mil sør for den omfattende helikoptertrafikken i luften ligger Telneset, ei grend i Tynset kommune, nord i Hedmark fylke. Her øves det på å bygge ny bro, en såkalt flytende ferge, etter at den opprinnelige broen er blitt sprengt av fienden. En matte er lagt på bakken fra et jorde og ut i vannet. Den beskytter dyrkbar mark, slik at den ikke skades av militære kjøretøy. Stridsvognene kan veie inntil 62 tonn. Fire flytebrygger holder den motoriserte leguanbroen oppe, og slik får man flyttet kjøretøy over fra den ene siden av Glomma til den andre. Arbeidet med å legge den nye broen er et oppdrag som har involvert norske, britiske og tyske styrker. En slik bro kan i en krigssituasjon ta opptil 12 timer å bygge, beroende på om området er trygt eller ikke.
«Spennende og lærerikt.»
Martin Borg er kompanisjef for ingeniørbataljonen Brigade Nord og har ansvaret for denne delen av øvelsen. Borg har deltatt på NATO-øvelser tidligere og har tenkt over at en slik øvelse kunne vært en reell krigssituasjon:
«‘Hva hadde skjedd om vi hadde fått et artilleriangrep her med mange sårede?’ har jeg spurt meg. Det er virkelig vanskelig å sette seg inn i det om man ikke har virkelig opplevd det,» sier han til Ny Tid. Han tilføyer: «Jeg tenker: ‘Jeg har valgt dette yrket, men hva er konsekvensene?’ Å ta liv og miste egne soldater – det er noe du må ha et bevisst forhold til som soldat i det norske Forsvaret.»
«Det finnes ikke noe annet sted i Forsvaret hvor du får mer valuta for pengene enn i Heimevernet.» Andreas Ekanger
Marie Wågheim er med for første gang. Hun tjenestegjør ved Skjold leir i Troms, og startet i førstegangstjenesten i august. Hun bor ved Telnes bru i telt med laget sitt, som består av ti andre, og rollen hennes er å bistå kjøretøy over den nye broen. Så langt har den ferske soldaten lært mye av øvelsen:«Det startet rolig, men har nå blitt mye mer spennende etter at hovedøvelsen begynte. Det er lærerikt,» sier hun.Wågheim forteller at hun gikk inn i militæret for å gjøre noe annet istedenfor å fortsette på skolen. Hun ville lære nye ting og få nye venner. Hva tenker hun om at dette skal være en øvelse hvor intensjonen er å ligge tett opptil en virkelig krigssituasjon? Wågheim medgir at det er noe som gjør inntrykk:
«Det setter et stikk i hjertet når det skytes og fienden kommer, det er kanskje slik en krig kan være hvis det blir en krig i fremtiden,» forteller hun.
Ønsker ikke å ta liv
To dager etter at det er øvd på å få kjøretøy over Glomma, er vi tilbake på Telneset og møter troppssersjant Jonas Schøning og troppssjef Andreas Ekanger, begge fra innsatsstyrken Heron fra Nordland. Deres rolle er ifølge manuset til krigsteateret som utspiller seg, å beskytte den nye broen mot en fiende. På spørsmål om det er noe fredsskapende ved det å jobbe i Heimevernet, svarer Schøning spontant:
«Heimevernet er kanskje den mest fredsskapende organisasjon vi har her i landet … Vi beskytter jo hjemmene og familiene våre. Vi skal heller ikke angripe noen – vår oppgave er forsvar.»
Heimevernet har det territorielle ansvaret innenfor totalforsvaret og består av 40 000 mann. Cirka 7000 heimevernssoldater fra hele landet er i aksjon under årets NATO-øvelse.
«Vi er sivile som mobiliserer for å ta dette ansvaret, vi er ingen cowboyer som er her fordi det er kult,» sier Schøning.
Det har vært nedskjæringer i Heimevernet, men verken Schøning eller Ekanger vil kritisere sine overordnede for prioriteringene som er gjort:
«Heimevernet får tre prosent av forsvarsbudsjettet,» fortsetter Schøning, og forteller at hans personlige mening er at Heimevernet burde satses på også i fremtiden, for det er «både billig og effektivt».
«HV får etter min mening de midlene vi trenger ut ifra størrelsen på forsvarsbudsjettet. De resterende 97 prosentene anvendes der de trengs. For å styrke Heimevernet må budsjettet styrkes ytterligere,» mener han.
Vi ønsker ikke å ta liv, og fredsbevegelsen jobber for akkurat det samme: å bevare
freden.» Jonas Schøning
«Man har valgt å satse mer på det spesialiserte, profesjonelle Forsvaret. Og mindre på kvantitet – territorielt forsvar, som Heimevernet er. Det finnes ikke noe annet sted i Forsvaret hvor du får mer valuta for pengene enn i Heimevernet,» sier Ekanger.
Schøning legger til: «Når kritikk kommer frem i mediene, opplever heimevernssoldater det ofte frustrerende, for de verner ikke bare om eget liv, men også om andres liv. Det er typisk at vi kritiserer alt som koster penger, alt man mener er unødvendig. Man bør heller se på hvorfor vi trenger et forsvar. Det blir lite nyansert i mediene: ‘Nei, det koster penger,’ ‘nei, det tar liv,’ ‘vi må legge ned våpnene og få ting til å fungere.’ Men vi kan ikke ta den kostnaden som konsekvensen kan være,» fremholder han.
På spørsmål om Schøning mener at fredsbevegelsen kan gi positive innspill til Forsvaret, nikker Schøning bekreftende:
«Vi ønsker ikke å ta liv, og fredsbevegelsen jobber for akkurat det samme: å bevare freden. Men vi går ikke aktivt ut og jobber for fred. Det er et politisk spørsmål. Men det finnes heimevernssoldater som er aktive medlemmer av fredsbevegelsen, og vi har heimevernssoldater fra alle politiske partier,» sier Schøning.
Ingen motsetning
Schøning sier han ønsker kritiske spørsmål velkomne: «Uten kritiske spørsmål kan vi heller aldri forbedre oss. Samtidig må vi beholde minimumssikringen vår. Forsvaret, forsvarsbudsjettet og NATO-samarbeidet er nasjonens forsikring mot ytre militær påvirkning,» fortsetter han.
«At vi ikke betaler forsikringen vår, kan derfor få enorme konsekvenser, selv om sannsynligheten fremdeles er liten. Slik jeg ser det, fungerer fredsbevegelsen som ett av flere forebyggende tiltak, som også bidrar til stabilitet, men som ikke lenger har en funksjon når det verste har skjedd – på samme måte som at det er for sent å kjøpe nye batterier til røykvarsleren når huset står og brenner. Vi må verne om det vi har og være positive til det. For Heimevernet er veldig positivt – også for fredsbevegelsen,» mener Schøning.
«Det er ingen motsetning mellom fredsbevegelsen, Heimevernet eller Forsvaret,» tilføyer Ekanger. «Vi ønsker det samme. Forskjellen ligger i at vi er sikkerhetsnettet: Vi skal være der hvis fredsarbeidet ikke når frem. Vi håper jo at fredsarbeidet når frem. Så er det militærfaglige vurderinger om en øvelse kan virke avskrekkende. Andre med et annet fokus ser på øvelsen som en provokasjon. Det er et motsetningsforhold med hensyn til en aktuell hendelse, men kjerneverdiene er de samme. Det gjør det også enklere for oss å reflektere rundt de valgene vi må ta. I min og Jonas’ posisjon må vi tåle å miste liv blant våre egne.»
Selv om de ser fredsbevegelsens arbeid som viktig, er det ingen av dem som vil kommentere at det ikke er satt av midler til fredsbevegelsen i forslaget til statsbudsjett for 2019, mens Forsvaret får en økning på 4 milliarder.
«Det blir personlig og politisk overbevisning, og det har jeg ikke noe grunnlag for å kommentere,» svarer Ekanger.
«Vi har ikke lyst til å si noe om det også fordi pengedisponeringer ikke er noe vi kan påvirke,» avslutter Schøning.
Se også undersaken
– Vi kan ikke omtale Russland bare som en fiende
