Den tidligere NRK-journalisten Bård Wormdal har siden 1999 hatt gravejournalistikk i storformat som sitt hovedvirke. I år utkom hans tredje bok om etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge. Wormdals spørsmål er som følger: Hvordan jobber den norske E-tjenesten? Hvor tett er E-tjenestens forhold til USA? Hvordan er den demokratiske styringen av E-tjenesten? Tjener E-tjenesten egentlig norske interesser? Hvem har egentlig kontroll? Er kontrollen med E-tjenesten god nok? Hvordan oppsto de tette båndene mellom norsk og amerikansk E-tjeneste?
På tross av at E-tjenesten er underlagt offentlighetsloven, er en del av materialet til Wormdal begrenset, med henvisning til rikets sikkerhet. Likevel er innholdet mildt sagt oppsiktsvekkende. Wormdals tredje bok avslører at det norsk-amerikanske partnerskapet er videreutviklet til romovervåking, krigsoperasjoner i Afghanistan og aktiviteter i det nye cyber-området.
Mellom 1958 og 1962 var i praksis 360 ansatte i den norske E-tjenesten lønnet av USA.
Like oppsiktsvekkende er den stillheten Wormdals dokumentasjon har blitt møtt med i mediene i tiår.
Er norsk etterretning virkelig en av de viktigste støttespillerne for amerikansk etterretning? Etterretningstjenestens budsjett er tredoblet siden 2005.
De nye radarene
Men hvordan kunne et slikt samarbeid utvikle seg? Like etter andre verdenskrig tok USA initiativ til et hemmelig tosidig samarbeid med Norge om spionasje mot Sovjet. Dette var ikke en del . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
