Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Norsk etterretning: Alf Roar Berg (1933–2022)

Ola Tunander
Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO. Se også wikipedia, hos PRIO, samt en bibliografi på Waterstone
ETTERRETNING / Vi bringer her frem sider ved USA/NATO i forbindelse med denne nekrologen over generalmajor Alf Roar Berg, som gikk bort 12. juli etter en tids sykdom. Eksempelvis kommer det frem at de amerikanske og de britiske sjefene for den militære etterretningen i 1988 under et møte i NATOs Etterretningskomité hevdet at et russisk angrep på Vesten var nær forestående. Det var løgn.

Alf Roar Berg (1933–1922) og hans kone Joe Berg var uendelig gjestfrie. Kanskje var det deres felles erfaring fra Midtøsten som gjorde at deres hjem alltid var åpent for venner og kjente, for kaffe og samtaler, med nordiske kolleger, forskere og generaler, iranske og arabiske familier og kinesiske lærere og attacheer. Alf Roar Berg lyttet og snakket lavmælt, og han hadde lite til overs for arrogante besserwissere. «Strengt hemmelige dokumenter peker ofte på en annen virkelighet enn den vi kjenner fra det offentlige rom», sa han.

Dette bør også vi ta inn over oss hvis vi ikke skal bli lukket inne i et politisk korrekt fengsel. Med hans erfaring som mangeårig sjef for den norske etterretningstjenesten var det mye vi kunne lære, men han var samtidig profesjonell og visste hva han kunne si og ikke si. De siste årene holdt han middager, plukket bringebær i hagen og var oppe på taket for å reparere. Sykdommen gjorde det stadig mer vanskelig for ham å snakke.

I tilfelle krig ville amerikanerne utstyre Nike-missilene utenfor Oslo med atomvåpen for å slå ut svermer av sovjetiske bombefly.

Alf Roar Berg trådte sine barnesko på Norsk folkemuseum, gikk på skole i Drammen og ble offiser i Luftforsvaret. På 60-tallet var han sjef for Nike-batteriene utenfor Oslo og tjenestegjorde som norsk FN-observatør i Syria. På 70-tallet var han ved Forsvarskommando Sør-Norge og sjef for luftvernbataljonen på Ørland. Han hadde stillinger i Forsvarsdepartementet og gikk til etterretningen. I tilfelle krig ville amerikanerne utstyre Nike-missilene utenfor Oslo med atomvåpen for å slå ut svermer av sovjetiske bombefly, som ifølge USAs etterretning ville passere over Norge. Jeg traff Berg først på 90-tallet da jeg intervjuet ham om akkurat dette. Vi har omgåttes siden. Vi kunne sitte sammen på verandaen om våren og plukke sopp i skogen om høsten. Vår familie besøkte Alf og Joe hjemme hos dem i huset på Kypros.

Tre CIA-sjefer

I nesten ti år hadde Berg sjefsstillinger innenfor norsk militær etterretning. Mot slutten av den kalde krigen (1988–93) var han sjef for hele etterretningstjenesten. I USA var da den norske sjefen for etterretningen viktigere enn enhver norsk stats- eller utenriksminister, siden norsk etterretning visste alt om hva som hendte i det nordlige Russland. I Washington ble Berg tatt imot som en konge.

Han og kona Joe ble gitt kongesuiten, som var så stor at de hadde vanskelig for å finne hverandre. Han holdt foredrag for et samlet CIA på Langley på noen minutters varsel. Med fem år i stillingen som sjef kom han til å ha tre CIA-sjefer, tre sjefer for DIA (Defense Intelligence Agency) og tre sjefer National Security Agency som sin amerikanske motpart, blant dem senere forsvarsminister Robert Gates og senere sjef for USAs nasjonale etterretningstjeneste, James Clapper, som begge besøkte ekteparet Berg i deres hjem i Oslo. Og kanskje var det Alf Roars bånd til senere vise-sjef i CIA, Bill Studeman, som reddet Norge fra å bli straffet av USA etter Kongsberg-Toshiba-saken i 1987–88. [Se ramme.]

NATO

For Berg var det viktig ikke bare å ta til motmæle mot Moskvas militærmakt, men også mot allierte, mot sjefene for amerikansk og britisk militær etterretning, som flere ganger ville forandre NATOs politikk uten at det fantes grunnlag for det. De ville benytte NATO til egne formål. På midten av 80-tallet forsøkte de å få NATO til å akseptere påstanden om at all terrorisme var styrt fra Moskva. Dette var hva amerikanere og briter drev med i den sentrale NATO-komiteen, men Berg sa da at vi hadde et ferskt felles etterretningsdokument om IRA (Irish Republican Army) som sa at IRA var finansiert «from across the Atlantic». Da ble amerikanerne og britene stille. De hadde forsøkt å få NATO til å legge all skyld på Moskva, men det lyktes Berg å stoppe det. Det fantes ikke grunnlag for slike påstander, og han kunne 20 år senere si, også offentlig, at han ikke «utelukket» at amerikanerne var nokså involvert i denne virksomheten.

NATO ble nødt til å snu.

I 1988 hevdet de amerikanske og de britiske sjefene for den militære etterretningen ved et møte i NATOs Etterretningskomité («NATO Intelligence Steering Committee») at et russisk angrep på Vesten var nær forestående («imminent»). Alle andre stater i NATO la seg på Washingtons og Londons linje, siden de hadde ikke noe som motsa det amerikanere og briter sa.

Briter og amerikaneres forsøkte å forlenge konfrontasjonen med Moskva.

Men norsk etterretning med signalovervåkningen fra Vadsø hadde full kontroll over forberedelsene som ble gjort på russisk side. Norge visste at den russiske beredskapen var lav, og at amerikanernes og britenes påstander om en nær forestående krig var løgn. Disse påstandene var blitt lagt frem av sjefer i USA og Storbritannia som ville fortsette den kalde krigen. Berg hadde integritet og gikk imot britenes og amerikanernes forsøk på å forlenge konfrontasjonen med Moskva. Han la frem beviser. På møtet gikk den ene etter den andre over på Norges linje. NATO ble nødt til å snu. For dette ble han respektert – også i USA. Også kaldkrigerne i Utenriks- og Forsvarsdepartementet her hjemme var nødt til å snu.

Det er ikke alltid Norge har opptrådt like rakrygget. Dette kunne den gangen redde verden fra en tragisk utvikling. Det er trist at Berg har gått bort i en tid da hans ord kunne ha spilt en rolle.

Vår konfronterende tid

Se NUPI-seminar, 26. februar 2020: https://www.nupi.no/arrangementer/2020/det-skjulte-maktspillet-ubaater-i-skandinavisk-farvann

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Menneskeplaneten

ESSAY: Hva ligger egentlig i begrepet ‘antropocen’ som betegnelsen på den epoken vi nå befinner oss i? Antropocen viser til de mange måtene vi mennesker har transformert verden på og gjenskapt den i vårt bilde. Men det har pågått en diskusjon mellom biologer, antropologer, geologer og andre fagfelt om hva begrepet egentlig innebærer.

Begjæret, ifølge Lacan, er umulig å fatte

PSYKOLOGI: Blaise Pascal var en motstridende skikkelse: Han var en av tidenes viktigste matematikere og vitenskapsmenn, men samtidig en ganske streng og dogmatisk katolikk. Med dogmatisk menes hovedsakelig at han vektla et klart skille mellom tro og viten. Og spør deg selv: Er det en forskjell mellom ‘idiotiens sannhet’ og ‘sannhetens idioti’?

NATO-motstanden, en spire til SF og Orientering

ARBEIDERPARTIET: Den ledende kraft i arbeiderbevegelsen manipulerte Norge inn i militært, politisk og økonomisk ekteskap med den vestlige, kapitalistiske blokken NATO. Hvilke metoder brukte ledelsen i Arbeiderpartiet for å få flertall, og hvordan ble den første motstanden organisert? Sigurd Evensmo var kulturredaktør i Arbeiderbladet da de første NATO-framstøtene meldte seg. Da partiet i 1949 meldte Norge inn i alliansen, forlot han redaktørkrakken og meldte seg ut av Arbeiderpartiet.

Det private er politisk

AKTIVISME: Et av hovedmålene til det iranske presteskapet, politikerne og menneskene som støtter presteskapet, er å holde kvinner og alt som har med dem å gjøre, utenfor det offentlige rom. Men den nobelprisnominerte Masih Alinejad gir stemme til Irans undertrykte kvinner gjennom sosiale og globale medier. Ærlighet, uten omsvøp, er en viktig del av Alinejads liv og forfatterskap.

Framsteg i dystre tider

FRAMTID: Med kriser på alle kantar har det blitt vanskeleg å hevde at verda går progressivt framover. Rahel Jaeggi vil i si nye bok Fortschritt und Regression likevel halde fast ved framstegstanken. Samfunn siktar ikkje mot ibuande mål – dei løyser først og fremst problem, hevdar ho.

En fornyelse av ideologikritikken

FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?

Once upon a time

GAZA: Øyeblikksbilder fra et Gaza som for alltid er borte. En gang i tiden passerte alle gjennom Gaza. Og for alle var det «Asias Athen», fordi det var et senter for filosofi. Gaza ble erobret, og var ottomansk fra 1516, britisk fra 1917, egyptisk fra 1948 – og endelig israelsk fra 1967. I det gamle Gaza så man jenter i miniskjørt, jenter med whisky og sigaretter, jenter som danset, og jenter som malte på kunstakademiet. Og det ottomanske tehuset Beit Sitti var et tilholdssted for intellektuelle, musikere og kunstnere. Der var det også et rockeband og et yogasenter, og pizzeria Italiano og granita … Men i dag?

Det moderne samfunnets biopolitiske grunnlag

FILOSOFI: En immun kropp forstås som beskyttet mot inntrengere utenfra. Men som Esposito har vært inne på, har biologisk immunitet også hatt en politisk og militærhistorisk betydning.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.