En fredsnasjon i spagat


Meklingsforsøk etter meklingsforsøk faller sammen i Syria, og volden synes å være uten ende. Norges svar på dette har vært å involvere seg gjennom å trene opp væpnede syriske opprørsgrupper i Jordan.

Å trene opp disse opprørsgruppene har for mange fremstått som det eneste reelle alternativet for handling. Men i løpet av den siste uken har hendelser to andre steder i verden vist at det finnes andre muligheter. I Colombia kom regjeringen og den venstreorienterte FARC-geriljaen omsider til enighet om en fredsavtale den 25. august. Dagen etter kunne vi på den norske regjeringens nettsider lese at Filippinene og den kommunistiske National Democratic Front of the Philippines har forpliktet seg til unilaterale våpenhviler uten tidsbegrensninger i påvente av en endelig fredsavtale. I begge disse prosessene har Norge bistått som nøytral mekler.

Dette viser at diplomati kan fungere i praksis. Nå vil jeg gå inn på noen argumenter for at det nettopp er den fredelige, ikke-voldelige kampen som har fungert best, og at en fortsatt praktisering av denne forutsetter at vår nye rolle som krigerstat opphører.

Regjeringens foreløpige linje. Den norske regjeringen har hittil fulgt opp den samme trenden vi har sett de siste årene: Signalene fra den nye langtidsplanen for Forsvaret, samt øvrige statsbudsjetter, indikerer klart at prioriteringene gradvis går mer og mer i favør av harde militære midler, og dertil mer og mer på bekostning av freds- og forsoningsarbeid. Mens beslutningen om å kjøpe 52 nye F-35-jagerfly – som foreløpig har beregnede dri …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte