USA
ILL.: TJEERD ROYAARDS. SEE WWW.LIBEX.EU

Kan ønsket om fred vinne over amerikanske krigshissere?


USA VS KINA: USAs utenrikspolitiske elite bedriver antikinesisk retorikk og har kuttet ut diplomati til fordel for krav.

Lee er professor II og forfatter av blant annet What the US Can Learn from China (Berrett-Koehler Publishers, 2012). ©Project Syndicate, 2019
Email: ann@nytid.com
Publisert: 2019-07-31

De to siste årene har amerikanske utenrikspolitiske eliter i økende grad framstilt Kina ikke bare som en konkurrent til USA, men som en fiende på linje med Sovjetunionen. Selv om antikinesisk retorikk ikke er noe nytt i USA, har president Donald Trumps administrasjon i stor grad skjerpet og utvidet den. Dette skjer på tross av de sterke økonomiske båndene mellom de to landene, en mengde samarbeidsprosjekter om vitenskap og utdanning og Kinas konsekvente politikk om ikke å blande seg inn i USAs affærer.

Demoniserer

Framtredende anti-Kina-skikkelser i Washington (D.C.) inkluderer FBI-sjefen Christopher Wray, Peter Navarro, lederen for Det hvite hus’ Office of Trade and Manufactoring Policy, senator Marco Rubio og Derek Scissors fra American Enterprise Institute. Som et ekko av språkbruken under den kalde krigen demoniserer de Kina som en totalitær stat som truer med å velte den USA-ledede verdensordenen. Videre forsøker Trump-administrasjonen å bruke en taktikk for å begrense Kinas økonomiske og geopolitiske framgang ved bruk av sterkt press, som for eksempel å henstille til allierte om ikke å kjøpe kinesisk teknologi eller selge avansert teknologi til Kina.

Disse kritikerne forblir fiendtlige overfor Kina uansett hva Kina gjør. Det minner om 1980- og 1990-årene, da USA behandlet et økonomisk mektig Japan som en alvorlig trussel mot rikets sikkerhet – selv om Japan var et demokrati som ikke var blitt beskyldt for utbredte brudd på menneskerettighetene. På samme måte vil USA, så lenge amerikanerne stempler Kina som en «likeverdig konkurrent», behandle landet som en trussel, selv om de kinesiske lederne tillemper seg USA.

De pågående handelsforhandlingene mellom USA og Kina er et godt eksempel. Dersom amerikanerne ikke får det som de vil, innfører de ganske enkelt tollsatser og sanksjoner. Man kan si at USA i det store og hele har kuttet ut diplomati til fordel for krav som ikke er gjenstand for forhandlinger.

Verdensdominans

En slik holdning deles av både demokrater og republikanere og reflekterer det underliggende …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal